Herold

Dette er et svar til, og inspirert av: «Kjære russeforeldre: hvorfor er dere prosjektledere for fyllamaratonet» samt «Kjære russeforeldre: takk for at dere stiller opp, men la oss rydde opp i hvem som har ansvaret».

Jeg forstår poenget Børre Arntzen skisserer: for mye ytre styring kan frata mennesker ansvar og dermed gjøre dem mindre selvstendige. Likevel, etter å ha lest Tia sitt innlegg og flere kommentarfelt, kom jeg til å tenke at, kanskje det er på tide å se bakover?

Hva kan vi, rent faktisk, lære av den eldre generasjonen sin russetid?

La oss dykke ned i det lokale og nasjonale avisarkivets gullgruve.

Buskerud og Vestfold, Fredag 31. mai 1929: «Vi husker fra aarene før, fedrenes veklager og skolenes fortvilelse over aarets russ. Fedrenes klager over lendsede tegnebøker og tomme portemonikser, penger som strøddes ut til kvinner, vin og sang, til mulkter. Skolene som jamret bedrigelig over sine drabanter – skjønn harmoni. Men russen stormet rasende gjennem gatene, sendte sine ville, sinte hyl utover menneskene. Russ, som malte sine navne her, som sperret en gate der og veltet en kjerre hist. Det var i hine, gamle gode dager, da ungdommen var ungdom og ikke alderdom. Fagre løfter fikk vi av aarets russ, rød som blaa, men blev de innfriet? Aa nei, de er saa pene, saa artige, saa artige, saa redd for aa støte offentligheten. Akk for en russ vi har.(...) Selv ikke en mulkt har dere oppnaad, ærede (?) russ. (...) Fornuften har tatt fangen»

En russ som er for veloppdragne til å lage trøbbel, og en sorg over fornuften som har gjort ungdommen voksen. Samtidig vet vi at russetiden var langt mindre kommersialisert og organisert enn det den er i dag.

Man kan jo spørre seg om det er noe i dette Arntzen peker på når han hevder at ungdommen må få lov til å falle og slå seg? At den samme ungdommen som i en periode ble kritisert for å gå for langt, nå knapt får muligheten til det? Likevel, som Tia er inne på, er jo poenget med camp og vakter å sørge for trygghet.

La oss se om dette mønsteret holder videre i arkivene.

Norlands Framtid, onsdag den 16. mai 1984: «Årets Bodø-russ «den verste vi har opplevd»»

Lærere og rektor Bjarne Lundestad ved Bodø VGS har fått «evig nok av årets kull, og mener grensen er nådd for hva de skal måtte tåle av trakassering og annen slett oppførsel (..)»

De går dermed til «boikott av årets russefest».

Russen har angivelig «trengt seg inn i undervisningstimen til en 2. klasse og der direkte og korporlig forulempet en kvinnelig lærer». I skoleavisen har en av lærerne «blitt karakterisert eller nevnt som nazist, uten at det er fnugg av sannhet i det».

Andre påfunn Lundestad nevner er eksempelvis at russen skal «slippe ut lufta fra en eller flere læreres bilhjul», «oppholde seg seks timer på taket av en telefonboks og pisse fra taket der om det er nødvendig», samt «frambringe attest for at de har tilbrakt en natt i fyllearresten».

55 år senere er altså ungdommen og dens fornuftsløse ablegøyer tilbake. Ikke minst, en voksenverden som ikke har mer tålmodighet å gi.

Aura Avis, den 20. april 1996:«14-åring kastet på sjøen av årets russ».

Fjorten åringen forteller: «Jeg trodde aldri de virkelig ville gjøre det. De ba meg ta av meg skoene, jakken og klokka. En holdt i armene mine, mens jeg hadde en russ på hvert bein. Rundt oss sto flere russ – noen av dem heia og noen ropa stopp. Plutselig var jeg i lufta. Det kjentes som en evighet før jeg traff vannet. Jeg så meg selv falle, akkurat som om det ikke var meg. Plutselig lå jeg i sjøen uten å skjønne hva som hadde hendt. Jeg klarte å svømme tre tak bort til bærebjelkene på brygga og legge meg over en av dem før beina og armene mine begynte å riste noe voldsomt. Jeg fikk ikke puste og ønsket bare å la meg synke for å komme vekk fra smertene.»

Senere sier hun at «det kjentes nesten ut som om hjernen var iskald tvers gjennom. Om natta drømte jeg stadig at jeg ble kastet utfor brygga, men jeg våknet alltid i det jeg traff vannet»

Og hva så med økonomien, denne stadig tilbakevendende bekymring?

I 1993 skriver Norlandsposten: «Svindyrt å være russ». Hundrelappen «får vinger», sies det. En russedress til 249 kroner. Det tilsvarer i dag omtrent 540 kroner, hvilket fremstår beskjedent, når den i dag koster mellom 1300 og 2000 kr.

Det er, med andre ord, ikke første gang det hele har gått for langt. Samtidig er det ingen grunnløs bekymring. Dagens russetid er så forferdelig dyr og kommersialisert, noe som er problematisk på flere vis. Særlig med tanke på inkludering!

Østfold Bygdeblad, onsdag den 4. mai 1986:«Dette trodde jeg aldri jeg skulle oppleve i Norge! Dette sier en av de ansatte ved Østfold psykiatriske sykehus etter at en gjeng berusede russ fredag kveld drev den reneste terror mot pasientene ved sykehuset ved hjelp av megafon. Det ble ropt nazi-inspirerte slagord og dette har skaket opp så vel pasienter som ansatte ved ØPS. Også andre steder i distriktet har man reagert over russens bøllete og usmakelige oppførsel.»

Megafoner, nazi-slagord og vettskremte pasienter. Man får håpe det har rent mye vann i havet siden den gang, men for en nostalgi som klarer å glatte over dette.

Norlands framtid, tirsdag den 5. mai 1992: «Vil stoppe russebråket».

Under et møte med representanter fra russestyret, sier sjef for ordensavdelingen, Kolbjørn Rognes: «Vi kunne ha bøtelagt tre ganger så mange dersom vi hadde hatt kapasitet natt til 1. mai. Å snakke til dem som da var i Glasshuset, var som å snakke til veggen.".

Det skrives imidlertid også om hvordan betjenter fra Bodø politikkammer som «troppet opp» på Bodø VGS for å «snakke om bråket 1. mai» ble møtt med «klappsalver og blide fjes». Russen får riktignok skryt for sin velvilje.

Politiet vurderte å avlyse «konkurransen om beste og fineste russebil til 15. mai». Dette ønsket ikke russestyrene og de bad derfor politiet om «tid til å stille på allmøter». Det nevnes til og med muligheten for å opprette et eget «russepoliti»!

Det skal samtidig sies at russen i 1992, var svært kreative. Norlands Framtid skriver at en russegruppe velger, i mangel på russebil, å anskaffe seg et russefly. Ja, du hørte rett: et fly! Man kan vanskelig beskylde dem for mangel på initiativ.

Fremover, fredag den 14. mai 1993: «Russ anmeldt av lærer!»

«Skuffet Narvikmann» skriver: «Har ikke russen moral? Hvor er moralbegrepene? Har de ikke ansvar for verken sitt ego eller andre, eks Russetreff? (..) Husker russ fra tidligere år: Pent kledd, ren og pyntet, og de holdt seg ren, kanskje både på kropp og sjel, for de skulle jo leve videre. (...) Som sagt tidligere; det må finnes sterke menn og kvinner blant dere som kan stagge mobben. Jeg tør faktisk ikke bruke mitt navn, for enten dere tror det eller ei, jeg er redd for mobben!»

Det finnes selvsagt mange eksempler på folk som mener at russen får ufortjent kritikk. Fremstillingen jeg gir her, er selektiv – det er tross alt enklere å se splinten i sin broders øyne enn bjelken i sitt eget.

Det blir forhåpentligvis folk av oss også – bekymringene til tross.