Herold

Bodøsjøen… Jeg trykker meg inntil gammelnaustet, han Far, og myser mot morrasola. Fluene varmer bena på oppvarmet tømmer. Jeg lytter til måseskrikene. Jeg trekker inn havduften og ser at det er høy flo. En lett bris stryker med sola over ansiktet.

Fjellene har hvite kapper over skuldrene, men nå er de tynnslitte, og noen har fått hull.

Jeg er heldig og finner en glemt sjokolade i ryggsekken. Godbiten smaker fortreffelig til den varme kaffen fra termosen.

Jeg får lytte til naturens fortellinger, og jeg samtaler med naustet, han Far. Etterpå kommer det alltid noen tårer, fordi han Far sier så mange kloke ting. Men tårene tar sola og vinden. Så er de borte.

Jeg tenker som alltid at naturen er her for oss alle og at vi må ta den i vare.

Etter å ha takket han Far for all gjestfriheten, vennligheten og hans gode råd er det på tide å dra.

Takk for meg.