Herold

Mens norske politikere snakker varmt om «verdier» og «solidaritet», er virkeligheten i ferd med å innhente oss: Norge har blitt en brikke i en global maktkamp vi ikke lenger kontrollerer. Vi blir dratt med i dragsuget av et fallende imperiums desperate forsøk på å beholde verdensherredømmet, og prisen skal betales av oss som bor her.Vi ser mønsteret i Midtøsten, og vi ser det nå i våre egne nordområder. Strategien er åpenbar for alle som tør å se bak det offisielle narrativet: USA og deres lojale administratorer i Europa bruker konflikter for å utmatte rivaler. Ved å provosere Russland i nord og binde opp Kinas energitilførsel i Midtøsten, forsøker man å fryse en maktbalanse som for lengst er i ferd med å skifte.Våre egne politikere later som om de er uenige utad, men bak lukkede dører fungerer de som lydige tjenere for en politikk som øker faren for en eksistensiell krise.Når Russland reagerer på at NATO strammer snaren rundt deres viktigste strategiske områder på Kolahalvøya, kalles det «uprovosert aggresjon». Men ser man det uten de vestlige skylappene, er det en forutsigbar reaksjon på en eksistensiell trussel mot deres egen overlevelse.Norge har i praksis blitt en vassalstat. Vi har kastet rollen som brubygger på båten, åpnet dørene for fremmede baser og gjort oss selv til et førsteprioritert mål. Vi har gitt fra oss nøklene til vårt eget hus til en maktelite i Washington som ser på Nord-Norge som en ofringsbar buffersone.Samtidig ser vi en skremmende økonomisk kynisme. Mens norske husholdninger bærer byrden av dyrtid og energikrise, brukes fellesskapets ressurser på å finansiere en opprustning som først og fremst tjener amerikansk våpenindustri. Det er en politikk preget av total mangel på lojalitet til egen befolkning.Det gir ingen mening at et lite land skal oppsøke denne risikoen – med mindre man styres av en logikk blottet for empati.Når menneskeliv og nasjonal trygghet ofres på det geopolitiske sjakkbrettet, sitter man igjen med det uunngåelige spørsmålet: Styres vi av sosiopater som ser på oss som ren statistikk i et spill om global dominans?Vi må våkne før det er for sent. Vi kan ikke sitte stille mens vi blir dratt inn i en krig som ikke er vår, av ledere som har glemt hvem de egentlig skal beskytte.