Herold

Jeg drister meg til et forsøk på å introdusere konseptet «urban landsby» som et samlebegrep for Røa og som veiviser for ulike alternative løsninger som kan komme til å prege fremtidens Røa.

Alle som er glade i Røa og som har bodd her i mange år, kan trygt slå fast at det i de senere år har skjedd ganske betydelige endringer i Røas sentrum.

Det sentrale bygget Samfunnshus Vest fikk et helt nytt Torg som nærmeste nabo. Utvilsomt en positiv fornyelse.

Så fulgte Skanskas prosjekt med et intenst engasjement om selskapets byggeplan, et engasjement som ikke minst ble frontet av Røa Vel. Jeg selv var en aktiv deltaker, og fikk anledning til å drøfte ulike løsninger med både fagfolk og synsere.

Parallelt med til dels intense diskusjoner med utbyggere, arkitekter og beboere svevde mangeårige og ikke minst luftige ønsker en Røatunnel. Utbyggingen av Røa sentrum fortsetter. Riktignok litt annerledes enn hva enkelte utbyggere ønsker seg. Men realiteten er at det lages ny fremtid for Røa. Selv tunnel prosjektet har endelig fått ben å gå på.

Det foreligger imidlertid ikke en helhetsplan for Røa. Løsningene skjer med ryggdekning i Plan og Bygningsrådets regelverk. Løsningene synes ikke å skje iht. en overordnet områdeplan. De tanker som fagfolk i sin tid hadde om fremtids Røa finner vi i gamle dokumenter som er blitt skuffegjemt i en hektisk utbyggingstid.

Mitt engasjement i Røa Vel brakte meg i kontakt med arkitekt Niels Torp, en betydelig og anerkjent fagkapasitet. Torp var interessant å lytte til. I drøftelsene dukket begrepet «urban landsby» opp. Jeg fikk sansen for det.

Begrepet «Urban landsby» brukes i byplanlegging og samfunnsgeografi og kombinerer det beste fra to verdener, urban tetthet og landsbyaktig fellesskap.

Jeg drister meg til et forsøk på å introdusere konseptet «urban landsby» som et samlebegrep for Røa og som veiviser for ulike alternative løsninger som kan komme til å prege fremtidens Røa.

«Urban landsby» skal være et tettsted som tilbyr et miljø og estetikk som skal være en blanding av Bjørvika og Røros. M.a.o. funksjoner som moderne mennesker trenger for å fungere effektivt. Men også tilbud som appellerer til vårt følelsesliv og sans for hygge og skjønnhet.

Røa er allerede i dag utstyrt med mange meget gode plusspoeng. F.eks. offentlig kommunikasjon t/r Oslo by, nærheten til Nordmarka via Sørkedalen, nasjonalhistorisk grunnplanke i Bogstad gård, attraktiv campingplass, flott golfbane, bandybane, Voksen skijorde, badeplasser, hyggelig turvei gjennom Mærradalen/Hovseterdalen, trygge og gode trafikale forhold for både gående og sykkel.

Alt dette skal bevares og skjøtes om. Men vi skal forsterke Røa og ikke minst sørge for at konseptet Røa – en urban landsby, blir noe som folk forstår og aksepterer og trives med.

I det følgende lister jeg helt konkrete løsninger som jeg tillater meg å mene bør drøftes seriøst.

1. Forsterkning av sentrumstilbudet

Målsettingen er at en landsby skal ha et totaltilbud til sine beboere og ikke minst oppleves som praktisk og nyttig.

• Ett stikkord er møteplasserfor ulike formål. Vi har allerede fått Røa Torg. I tillegg bør vi legge til rette for et «Speakers Corner» som jeg vil kalle «Hør Her!», et sted hvor ulike synspunkter, politiske eller andre, kan benytte og folk kommer kan høre, se og diskutere.
• Boligen til Berit Hallanbør kjøpes av kommunen med formål å omgjøre eiendommen til en sentrum barnehave hvor foreldre leverer barn og drar til jobb, og henter på vei hjem fra jobb.
• Overbygg av T-banestasjonen for å være en grønn møteplass hvor man kan sitte ned.
• På P-plasstomten som Oslo kommune eier, ved Samfunnshus Vest bygges utvidelse av SHV. Dette bygget skal huse Vestre Akers Bydelsadministrasjon som dermed tilby meget kort vei til sine innbyggere. Deichman Bibliotek trenger utvidelse. Og ikke minst Røa trenger et møtelokale/teaterscene med plass for 200 personer.
• «Blomster i sentrum»er en ambisjon som Røas Handelsstand kan ta seg av.
• Røa arbeidskirke omgjøres til en landsbykirke ved at selve kirkerommet blir mer «kirkelig» og får elementer som gir menigheten et tydeligere bilde på skjønnhet og høytidelighet.
• Røa T-banestasjon forskjønnes fordi den pr. i dag er lite hyggelig. Den store reklameplakatplassen på betongveggen på stasjonen mot Østerås, omgjøres til en nyhetsformidler à la det som bla.a. Flytoget har.
• Røa Hundepark etterlyses. Alternative plasser finnes.
• Røatunnel Forprosjekt bør inkludere en løsning som kvalifiserer tunnelen som tilfluktsrom.

Tunnelinnslaget for Røatunnelen skal avgjøres: I verste fall kan 40 boliger bli revet

2. Forsterkning av tilhørighet

• SHV har kommet i gang med 17. mai-arrangement. Dette kan utvikles til å bli et arrangement som også inkluderer innlegg/illustrasjoner om Røa historie (utfordring til Historielaget!)
• Bogstad gård har årlig markeringsdag av sin sentrale posisjon i norsk moderne historie.
• Røa Torg innbyr en sommerkveld til Røagrilling m/underholdning.
• Historielaget får veggplass i Deichman Bibliotek til å vise Røas historiske milepæler.

3. Forbedring trafikkforhold

• Sak Røatunnel må det orienteres om langt mer bevisst enn hva dagens politiske ledelse gjør.
• Selve Røakrysset må forbedres ved endring av kjøreretninger, bygging av 2 nye rundkjøringer (krysset Griniveien/ Sørkedalsveien og krysset/ avkjørsel Vækerøveien/ Tore Hals Mejdells vei)
• Konkret fokus på fremkommeligheten for spesielt for gående, men også for syklende og el.scooter.
• Busslomme foran REMA 1000. Ekspropriasjon av nødvendig areal.

Et tettsted som Røa vil alltid ha utfordrende oppgaver å løse til innbyggernes beste. Frivillig velforeninger rundt om i landet har i mange år vært den primære institusjonen som skulle ta seg av innbyggersaker. Ikke på bare på Røa, men i hele landet er oppslutningen om de gode, gamle velforeningene svak. Begrepet «vel» er høyst sannsynlig ikke dekkende for en 40-årig innbygger. I alle fall synker medlemstallet og ikke minst oppslutningen fra de yngre årsklasser.

Jeg tillater meg derfor å mene at vi seriøst skal vurdere å forlate «vel»-begrepet. Jeg lanserer med dette at Røa Vel tar et nytt navn. Foreningen skal hete «Alt for Røa!», et navn som vil pirre nysgjerrighet og oppslutning fra et bredere og større publikum enn i dag.

Mitt hovedpoeng er at «Alt for Røa!» skal etablere en offensiv og en utadrettet profil. Foreningen skal ikke bare være høringsinstans i det politiske liv og myndighetenes planer. Noe av det viktigste for foreningen er å lansere og ikke minst realisere tiltak som styrker Røas posisjon som ett av Oslos beste steder å bo i.

Avslutningsvis vil jeg vise til Røa Vels ferske strategiplan 2026–2030. Den er omfattende og ambisiøs. Ofte blir skjebnen til slike planer at de helt konkrete og strategiske tiltak med mål, tidsfrister og budsjett, blir missing links. Jeg håper at for Røas del at dette ikke skjer i vårt tilfelle og at mine innspill kan innplasseres i velets nye strategiske plan.

Halvannet år til åpning av det nye bygget: Slik blir fremtiden for Meny og de andre butikkene på senteret