Debatten etter Oslo Economics‑rapporten har tatt en retning som ikke gagner verken Molde, Romsdal eller resten av fylket.

Beredskap handler om mer enn veier – og Romsdal har flere kritiske funksjoner

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Rapporten brukes nå som om den gir et fullstendig svar på hva som er «samfunnsøkonomisk riktig» for regionen. Det gjør den ikke. Oslo Economics har levert en tradisjonell samfunnsøkonomisk analyse. Slike analyser er nyttige for mange formål, men de vurderer ikke beredskap, sikkerhet, trusselbilder eller risiko knyttet til kritisk infrastruktur. Det ligger ikke i metodikken, og det ligger ikke i mandatet.

Når rapporten brukes som fasit i en større sikkerhetspolitisk diskusjon, er det derfor nødvendig å minne om at totalberedskap ligger helt utenfor det rapporten analyserer. Dette er særlig viktig i Romsdal, som huser flere kritiske funksjoner i Norges totalforsvar.

Nyhamna er den mest åpenbare. Anlegget håndterer gass verdt rundt 100 milliarder kroner i året med dagens priser, og er et sentralt punkt i det europeiske energisystemet. Dette er ikke bare industri. Det er kritisk infrastruktur som må kunne nås, driftes og sikres – også når situasjonen er krevende.

Men Nyhamna står ikke alene. Åndalsnes er i ferd med å få økt oppmerksomhet som logistikkpunkt, og Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen har selv løftet behovet for en ny RO‑RO‑havn som del av beredskap og totalforsvar. Åndalsnes er også hovedsete for Heimevernet i Møre og Romsdal, som har ansvaret for sikring av Nyhamna i en krisesituasjon. HV er nå under betydelig utvikling og får en større rolle i den nye sikkerhetssituasjonen. Samtidig er det et faktum at HV i dag trenger to ferger for å nå Nyhamna. Det sier seg selv at dette ikke er en optimal løsning når vi snakker om kritisk infrastruktur som skal kunne sikres raskt og effektivt.I denne sammenhengen er det også relevant at strekningen Bolsønes–Vik er en nøkkel for videre forbindelse over Kjerringsundet. Uansett hvilke løsninger som velges, må tilkomst til kritiske beredskapsfunksjoner vurderes i et helhetlig totalforsvarsperspektiv. Dette handler ikke om å støtte ett prosjekt fremfor et annet, men om å sikre at infrastrukturen faktisk fungerer når det gjelder.

Dette perspektivet er også grunnen til at aktører som Shell, Gassco, Havtil, Forsvaret og PST samles på beredskapskonferansen i Stavanger 2.–4. juni. Gassinfrastrukturen og de tilhørende logistikk‑ og forsyningslinjene er en del av Norges sikkerhetspolitiske virkelighet. Dette perspektivet er fraværende i tradisjonelle samfunnsøkonomiske analyser. De vurderer ikke risiko, sårbarhet eller konsekvensene av at kritisk infrastruktur mister tilgjengelighet i en krisesituasjon.

Molde‑regionen står midt i flere store diskusjoner om infrastruktur og utvikling. Jeg skal ikke ta stilling til konkrete prosjekter her. Men uansett hvilke løsninger som velges – enten det gjelder Bolsønes–Vik, ny havn på Åndalsnes eller andre tiltak – må de vurderes i lys av at Romsdal huser flere av landets viktigste beredskapsfunksjoner.

Totalberedskap handler om mer enn trafikkflyt og reisetid. Det handler om at kritisk infrastruktur må kunne nås, driftes og sikres – også når situasjonen er krevende. Derfor må beredskap, sikkerhet og nasjonale interesser inn i vurderingene. Det er ikke gitt at slike hensyn kommer frem av seg selv. Det ansvaret ligger hos oss.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal