Skulle sette i stand låve – fant tømmer hogd rett før Svartedauden
Eierne av gården Utigard Flatvad i Sunndal skulle sette i stand låven sin. Den viste seg å inneholde tømmer fra tiden før Svartedauden.
Noen av trærne ble ifølge årringsdateringer felt vinteren 1337–1338 – elleve år før pesten som la Norge øde, rammet.
Funnet ble gjort da eierne ba om råd til istandsetting av en 37 meter lang låve. En tradisjonshåndverker la merke til uvanlig gamle spor i tømmeret, blant annet bruk av den gamle lafteteknikken spretteljing – som gir karakteristiske hoggemerker.
Det satte i gang nærmere undersøkelser i samarbeid mellom eierne, fylkeskommunen og Nordmørsmusea.
Funnet gir et sjeldent innblikk i byggeskikk og håndverk fra tiden før svartedauden, melder Møre og Romsdals fylkeskommune.
Med datering til 1338 kan låven på Utigard Flatvad inneholde det eldste kjente bygningsmaterialet fra en ikke-kirkelig bygning som til nå er datert i fylket. Tømmeret har opprinnelig vært del av en bygning som trolig ble reist i 1338, eller kort tid etter, og senere er gjenbrukt i dagens låve.
Det gjenstår flere undersøkelser for å avklare opphavet – enten det er fra eldre gårdsbygninger eller at låven kan inneholde tømmer fra en gammel kirke.
Man ser bygningsfunnet i sammenheng med arkeologiske funn på nabogården Østigard Flatvad. Der registrerte man i fjor høst 28 strukturer som dyrkingslag, kokegroper og spor etter minst tre bygninger – datert fra folkevandringstiden til 1600-tallet. Det eldste sporet er rester etter et hus datert til 436–585 e.Kr.
«Funnene gir sjelden kunnskap om bosetning i perioder der det ellers finnes få arkeologiske spor, særlig fra middelalderen, og er viktig bidrag til forskning på håndverk og på norsk bosetnings- og bygningshistorie», ifølge pressemeldingen.