Herold

Det er vanskelig å vite hva samfunnsredaktør Arnstein Olaisen egentlig mener om Haugesund lufthavn, Karmøy. Etter å ha lest kronikken sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar. Kronikken forsøker å mene alt – og ender egentlig opp med å mene svært lite.

På den ene siden får vi høre at de lokale driverne visste hva de gikk til, og tok en kalkulert risiko da de inngikk avtalen om å drive flyplassen i 2018. På den andre siden antydes det at staten burde grepet inn langt tidligere, kanskje til og med åpnet for salg før problemene og utgiftene vokste ut av alle proporsjoner. Begge deler kan ikke være forklaringen samtidig. Enten var dette en forsvarlig avtale som senere møtte motgang – eller så var det en konstruksjon med innebygde svakheter fra start. Kronikken klarer ikke å velge. Det blir til stadighet referert til den etter hvert mye omtalte koronapandemien. Et par tastetrykk forteller meg at akkurat i denne perioden tapte Lufthavndrift AS minst penger. Vi hadde med andre ord gjort det økonomisk bedre med en vedvarende pandemi, for å si det litt flåsete.

Enda mer påfallende er det hvordan begrepet «anstrengt økonomi» brukes. Når det gjelder Avinor, fremstilles svak økonomi som et problem. Men hva er egentlig Avinor? Det er ikke et kommersielt eiendomsselskap. Det er et verktøy for nasjonal infrastruktur og distriktspolitikk. Underskudd ved enkelte flyplasser er ikke nødvendigvis et tegn på feil drift, men et resultat av bevisste politiske valg. Hvor mange ganger må jeg skrive dette i avisen? Har ikke samfunnsredaktøren fått med seg at Avinor gikk i pluss både i 2024 og 2025. Er det en ørliten mulighet for at reduserte tax-free kvoter og mindre reising p.g.a. blant annet utstrakt bruk ev teams-møter kan ha en medvirkende årsak?

Skulle vi brukt samme logikk konsekvent, måtte vi også problematisert økonomien i NRK. Den går heller ikke i pluss i tradisjonell forstand. Likevel er det bred enighet om at samfunnsoppdraget veier tyngre enn bunnlinjen. Poenget er enkelt: Ikke all kritisk infrastruktur kan eller skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

Kronikken til samfunnsredaktør Olaisen bygger ellers i stor grad på antagelser. «Hvis det stemmer», «kan ha vært», «kanskje» – formuleringene er mange og hypotetiske.

Samtidig svekkes troverdigheten i kronikken ytterligere når det trekkes inn skremselsbilder om at Kina kan overta, eller at terminalen kan bli preppet med padelhaller og thaimassasje. Ærlig talt samfunnsredaktør; Hva mener du med dette?

Det mest oppsiktsvekkende er likevel hva kronikken ikke gjør: Den analyserer ikke det grunnleggende spørsmålet. Er det faktisk mer effektivt, robust eller bærekraftig med privat eller lokalt eid drift av en regional flyplass? Vi får høre om optimisme i starten og underskudd i ettertid, men ikke en reell gjennomgang av hvorfor det gikk som det gikk. Uten en slik analyse blir diskusjonen om eierskap hengende i løse luften.

Til slutt lander kronikken i ønsket om «en løsning alle vil tjene på». Det høres sikkert flott ut,, men i praksis en drøm og illusjon. I denne type saker finnes det sjelden vinn-vinn-løsninger. Noen må bære risikoen, og noen må ta regningen. Spørsmålet er ikke om det finnes en perfekt løsning, men hvilken modell som best ivaretar samfunnsoppdraget over tid.

Det er nettopp her debatten burde ligge. Ikke i spekulasjoner, ikke i avsporinger, og ikke i forsøk på å gi alle litt rett. Men i et tydelig valg: Skal en flyplass som Haugesund lufthavn Karmøy først og fremst være et forretningsprosjekt – eller et samfunnsoppdrag? I dette spørsmålet burde vår lokalavis hatt et glassklart standpunkt.

Helt til slutt; hvis Avinor skulle bedre økonomien, måtte de kvittet seg med 38 av 43 flyplasser.