Dette er den ukjente historien om de norske sjøfolkenes arbeid under en av verdens verste oljekatastrofer.

Da sjøen ble mørk: – Det var som å sove i en oljetank

«Mayday, mayday. Dette er Deepwater Horizon», sier en kvinnestemme over radioen.

Deepwater Horizon er en gigantisk oljeplattform, langt ut i Mexicogolfen.

126 mennesker arbeider på plattformen denne aprilkvelden i 2010.

Det norske skipet «Ocean Intervention III» hører nødmeldingen komme inn. Kort tid etter ser mannskapet et lysglimt i horisonten.

Det er en eksplosjon på den enorme oljeriggen.

«Mayday, mayday ...»

Den andre meldingen fullføres aldri.

Så blir det helt stille.

Erklærer unntakstilstand

Elleve riggarbeidere dør i ulykken. Deepwater Horizon brenner i halvannet døgn før den synker til bunns.

På havbunnen står det igjen en åpen oljebrønn. Derfra strømmer oljen ut og opp mot overflaten.

Sjøen endrer farge og blir mørk. Enorme oljeflak driver inn mot land.

Guvernør etter guvernør erklærer unntakstilstand.

Hele kystlinjen fra Florida til Texas er i fare.

Titusenvis av mennesker sendes ut for å forsøke å stanse oljen.

Det britiske oljeselskapet BP, som har ansvaret for Deepwater Horizon, er blant verdens største selskaper.

Hvert år tjener de mange milliarder kroner. Nå søker de hjelp fra norske offshoreskip.

Norge er verdensledende innen offshoreteknologi med fartøy over hele verden – også i Mexicogolfen.

Seks norske skip dirigeres inn i sentrum av oljesølet, ett etter ett.

Fakta om de norske båtene:

• Det første norsk-flaggede skipet som ankom Deepwater Horizon etter ulykken var «Ocean Intervention III» (eid av rederiet Island Offshore, som holder til i Ulsteinvik).
• Tre andre norske skip ble tidlig engasjert i arbeidet: «Skandi Neptune» (eid av rederiet DOF, som holder til i Austevoll.) «Viking Poseidon» (eid av Eidesvik Offshore, som holder til på Bømlo.) «Rem Forza» (eid av daværende Rem Ship AS, som holdt til i Fosnavåg).
• «Skandi Neptune» (eid av rederiet DOF, som holder til i Austevoll.)
• «Viking Poseidon» (eid av Eidesvik Offshore, som holder til på Bømlo.)
• «Rem Forza» (eid av daværende Rem Ship AS, som holdt til i Fosnavåg).
• I juni ble ytterligere to båter engasjert: «Normand Commander» (eid av Solstad Shipping, som holder til på Karmøy) «Olympic Challenger» (eid av Olympic Subsea, som holder til i Fosnavåg).
• «Normand Commander» (eid av Solstad Shipping, som holder til på Karmøy)
• «Olympic Challenger» (eid av Olympic Subsea, som holder til i Fosnavåg).
• Over 70 norske sjøfolk deltok i arbeidet.

Kilder: Sjøfartsdirektoratet, rederienes årsrapporter og avisartikler fra 2010.

Natt og dag midt i oljesølet

Dagen før eksplosjonene på oljeplattformen lander norske Erik Arntzen i USA. Han er klar for et nytt skift på fem uker om bord på skipet «Skandi Neptune».

Skipet har undervannsroboter med kameraer, som styres gjennom lange kabler.

Nettopp det trenger BP nå.

«Skandi Neptune» får i oppdrag å videoovervåke oljeutslippet på 1500 meters dyp.

Da må skipet ligge helt i ro, natt og dag, midt i oljesølet.

Det Erik hadde trodd skulle bli fem normale arbeidsuker i Mexicogolfen, blir hans verste mareritt.

Fra amerikanske myndigheter har NRK fått posisjonsdata for de seks norske offshorebåtene.

Dataene viser at «Skandi Neptune» lå over den åpne oljebrønnen to måneder i strekk. Flere om bord, som NRK har snakket med, sier at båten lå der i ytterligere tre uker.

Animasjonen viser posisjonen til de seks norske båtene i perioden 19. april-23. juni 2010.

På TV-skjermene om bord kan Erik se direktebilder fra havbunnen. Oljeutslippet ser ut som en uendelig sky av svart røyk.

– BP sa det strømmet ut 1000 oljefat i døgnet. Da måtte vi nesten le litt, for det var jo helt på trynet, sier Erik.

I virkeligheten var det mer.

Veldig mye mer.

«Stor fare for å utvikle kreft»

Når videobildene fra oljeutslippet etter hvert blir offentlige, gjør eksperter egne beregninger av hvor mye olje som strømmer ut.

Deres anslag er 35.000 til 60.000 fat i døgnet.

Snart tikker det inn en e-post til Sjøfartsdirektoratet i Haugesund.

Det er fagforeningen Norsk Sjøoffisersforbund som slår alarm.

De har hørt om målinger på de norske skipene som viser høye verdier av farlige gasser.

Morten Lunde, sjefingeniør i Havindustritilsynet, forklarer til NRK at det finnes flere potensielt farlige stoffer i råolje.

– Akutte symptomer er irriterte slimhinner og irritert hud. Råolje inneholder løsemidler som kan gi nevrologiske effekter ved vedvarende høy eksponering.

Ifølge Lunde kan ekstrem eksponering fra råolje ha en narkotisk effekt.

– De alvorligste langtidseffektene er knyttet til benzen.

– Hvor alvorlige?

– Benzen er kreftfremkallende. Det øker risiko for utvikling av leukemi og er i tillegg assosiert med en rekke andre kreftformer.

NRK har sjekket historiske værdata fra området der Deepwater Horizon befant seg.

Da de norske båtene lå der, var lufttemperaturen på dagtid ofte over 30 grader.

– Økt temperatur vil føre til økt avdamping. Det vil bidra til at nivåene i lufta av de helseskadelige stoffene fra råoljen øker, sier Lunde.

Dessuten kan helseskadelige stoffer tas opp gjennom huden hvis du får råolje på den.

Luftfuktighet spiller også inn.

– Filtrene i åndedrettsvern, som skal beskytte mot farlige stoffer i råolje, skal normalt sett ikke brukes ved luftfuktighet over 90 prosent. Produsentene av filtrene kan da ikke garantere at disse vil gi tilstrekkelig beskyttelse, sier Lunde.

Værdataene viser at luftfuktigheten var opptil 98 prosent.

– Kunne jo ikke være sunt

Vanligvis tar Erik pausene sine i solsteken på dekk og skuer utover det glassklare vannet i Mexicogolfen.

Nå klarer han ikke å være ute. Sjøen er en seig suppe.

Lukten av olje er overveldende og stikker i nesen.

– Vi ble jo litt skremt, for å si det sånn. Dette kunne jo ikke være sunt, sier Erik til NRK.

En annen fra skipet forteller at oljen lå som et rundt 20 centimeter tykt lag på vannet.

På dekk var ikke sikten mer enn 15 meter, forteller en tredje. Oljedampen lå som en tåke rundt dem.

Mange om bord er bekymret for helsen.

Hvor mye kan de puste inn av stoffer før det blir farlig?

Det finnes det tall for – såkalte grenseverdier. I Norge er det Arbeidstilsynet som setter dem.

– En grenseverdi sier hvor mye du kan puste inn av et kjemisk stoff i løpet av en arbeidsdag. Overskrides denne, kan risikoen for helsemessige konsekvenser øke, sier sjefingeniør Astrid Lund Ramstad i Arbeidstilsynet til NRK.

Hun understreker at nivået av forurensning skal holdes så lavt som mulig i arbeidslufta.

Men Erik og kollegene har et problem.

Skipet er både jobb og hjem, døgnet rundt, i fem uker.

– Vi var lenket til brønnen. Ventilasjonsanlegget på båten sugde inn alt som var ute, så når vi la oss om kvelden, var det som å legge oss i en oljetank, forteller Arntzen til NRK.

Erik forteller at de ikke fikk noen form for verneutstyr før det var gått rundt elleve dager.

– Vi skjønte veldig godt at dette var galskap.

Ifølge Erik får de etter hvert tildelt personlige, små gassmålere som de fester på klærne. Disse skal vise hvilke partikler hver enkelt eksponeres for.

Etter et døgn blir alle målerne sendt til analyse.

Sykdom om bord

Dagene går og Erik føler seg dårlig. Det gjør også andre han jobber sammen med.

I løpet av 45 dager blir det registrert 483 tilfeller av ulike symptomer på «Skandi Neptune», ifølge loggen fra den helseansvarlige om bord:

Hodepine, svimmelhet, irriterte øyne, kvalme, sår hals og smerter i brystet.

Det er ikke bare på Eriks båt mannskapet blir syke.

Alle seks offshorefartøyene rapporterer om helseplager om bord.

Det kontroversielle stoffet

Et amerikansk militærfly svever over Mexicogolfen.

Fra flyet sprøytes det hvit væske utover havet.

Corexit.

Stoffet er kontroversielt og brukes for å bryte opp oljen på og under havoverflaten.

Aldri har det blitt brukt så store mengder av Corexit som under oljelekkasjen i golfen.

– Det var Corexit overalt. På båten, rundt båten, i vannet. Jeg husker det skvalpet rundt på dekk, forteller Erik.

Bruken av stoffet utløser protester i lokalbefolkningen. Ekspertene var uenige om skadepotensialet.

16 år senere spriker forskningen fortsatt om hvor giftig Corexit er.

En studie konkluderer med at det ikke er så farlig som man tidligere antok.

En annen studie viser at for mikroskopiske hjuldyr i havet blir råoljen 52 ganger giftigere i kombinasjon med Corexit.

Hva med mennesker?

Halvor Erikstein jobber i fagforeningen SAFE, hvor Erik er medlem, og har fulgt hans situasjon siden 2010.

Han sier Corexit er et stoff som ødelegger overflate-hinner.

– Hvis du puster inn dråper og partikler med Corexit, kan det åpne lungehinnen. Da har man laget en ny vei inn i kroppen.

Dette var Deepwater Horizon-katastrofen

• I 2010 boret oljeplattformen Deepwater Horizon etter olje på 1500 meters dyp i Mexicogolfen.
• Oljeselskapet BP var ansvarlig for oljeutvinningen.
• Eksplosjoner på plattformen 20. april førte til at 11 mennesker omkom. Plattformen sank og oljebrønnen ble stående åpen, slik at olje strømmet ukontrollert ut i havet.
• I nesten tre måneder forsøkte BP å lukke brønnen. De lyktes først 15. juli 2010.
• Det er estimert at 780 millioner liter råolje lekket ut i havet. Dette gjør det til et av verdenshistoriens største oljeutslipp.
• Over 45.000 mennesker deltok i oppryddingen etter oljekatastrofen.
• Det ble brukt over syv millioner liter av dispergeringsmiddelet Corexit, for å bryte opp oljen. Bruken av middelet var kontroversiell.
• Oljeutslippet preget i mange år fem amerikanske delstater med kystlinje mot Mexicogolfen.
• BP betalte ut 65 milliarder dollar i bøter, kompensasjon og erstatning etter ulykken.

Kilder: Granskningsrapporter, rettsdokumenter, forskningsrapporter om Deepwater Horizon

Svarene som skiller seg ut

Alarmen går på et av de norske skipene.

Det blinker rødt. En gassmåler har registrert høye verdier.

Slike varsler skulle hjelpe mannskapet om bord å ta nødvendige grep. Det kommer frem i brev rederiene sendte Sjøfartsdirektoratet som respons på bekymringsmeldingen fra fagforeningen.

NRK har fått innsyn i alle dokumentene i saken.

Rederiene forsikrer direktoratet at sikkerheten blir ivaretatt, men direktoratet slår seg ikke til ro.

De vil vite hvordan mannskapet opplever situasjonen. Etter at oljeutslippet har vart i to måneder, kontakter de hver båt direkte.

Mannskapet på fire av båtene rapporterer om god nok opplæring i bruken av verneutstyr.

Svarene fra to skip skiller seg ut:

«Vi fikk ingen informasjon om verken gasser eller hva oppdraget gikk ut på før vi kom om bord. Etter vi kom om bord har det ikke vært noen form for gjennomgang av de forskjellige gassene vi utsettes for. Det har vi måttet spørre oss frem til selv», skriver kapteinen og verneombudet på skipet «Rem Forza».

På en annen båt, «Ocean Intervention III», er frustrasjonen tydelig.

«Deler av mannskapet mottok informasjonen først etter påbegynt skift om bord. I ettertid ser vi at [det er] motstridende informasjon alt etter hvilket datablad som blir publisert.»

På spørsmål om sjøfolkene fikk vite hvordan de giftige gassene virker på kroppen, svarer de nei.

«Mannskapet har i hovedsak innhentet informasjonen selv via internett.»

På spørsmål om opplæringen i bruk av verneutstyr var god nok, svarer de:

«Dårlig! Deler av mannskapet har tatt en «fit-test» for gassmaskene. (...) Ikke noe opplæring».

– Opplevd ulikt

NRK har spurt rederiet Island Offshore og daværende styreleder i Rem Ship AS, Aage J. Remøy, om det sjøfolkene svarte.

Remøy kommenterer ikke dette, mens Island Offshore svarer at de finner gamle e-poster som omtaler levering av masker og opplæring.

NRK har spurt når mannskapet fikk maskene. Det svarer ikke rederiet på.

– Gitt at dette fant sted for 16 år siden, under utfordrende arbeidsforhold, klarer vi ikke dokumentere nøyaktig hvilken opplæring som ble gitt. Vi ser at kvaliteten på informasjonen kan ha vært opplevd ulikt, sier administrerende direktør Tommy Walaunet.

– Blitt forgiftet

Etter å ha fullført skiftet sitt i golfen, reiser Erik tilbake til Norge.

– Jeg var syk da jeg kom hjem, og var rett og slett blitt forgiftet.

– Ble du sykemeldt?

– Nei, det sitter langt inne for sjøfolk å sykemelde seg.

Hva kunne gassmåleren Erik hadde hatt på klærne fortelle?

– Jeg hørte aldri noen ting.

NRK har spurt Eriks rederi om dette. De svarer ikke på spørsmålet.

Erik og flere kolleger vil ikke tilbake til «Skandi Neptune» så lenge skipet ligger over den åpne oljebrønnen.

– Rederiet svarte oss slik: Da blir dere anmeldt for mytteri, og så mister dere jobben, sier Arntzen til NRK.

Flere andre bekrefter overfor NRK at de ble truet med oppsigelse hvis de ikke returnerte til skipet.

Rederiet DOF avviser dette.

– DOF truet ingen ansatte med anmeldelse for mytteri eller oppsigelse. Samtidig har vi forståelse for at situasjonen kan ha blitt opplevd som pressende for enkelte, gitt alvoret i hendelsen og rammene rundt operasjonen, svarer Narve A. Våge. Han er leder for marine operasjoner.

Våge legger til at alle om bord har full rett til å stoppe arbeidet dersom de opplever forhold som ikke er forsvarlige.

Erik følte likevel at han ikke hadde noe valg. Etter fem uker i Norge reiste han ut i oljesølet på et nytt skift, selv om han var redd.

Kreftgassen

Benzen er blant stoffene Erik er redd for. Det er kreftfremkallende og farlig for mennesker, selv i små mengder.

I 2010 var den norske grenseverdien for benzen 1 ppm. I 2021 ble den redusert til en femtedel, altså 0,2 ppm. Det er besluttet at i 2028 skal den halveres igjen – til 0,1 ppm

– Det er en erkjennelse av at benzen-eksponering er farligere enn vi har trodd, sier yrkeshygieniker Halvor Erikstein.

Hvor høye benzen-nivåer ble målt på de norske offshorebåtene i golfen?

Det er ikke lett å si.

Av de seks norske skipene, var det bare Eriks båt, «Skandi Neptune», som sendte direktoratet målinger for flere dager.

NRK har gått gjennom dem.

Skipet lå over den åpne oljebrønnen i to måneder og tre uker, men målingene dekker kun halve perioden. Det er enda færre dager med benzen-målinger – og i de fleste feltene står det da oppført to bokstaver: «N/A».

«N/A» står for både «Not Applicable» og «Not Available», og betyr at informasjonen enten ikke er relevant eller tilgjengelig.

NRK har sendt spørsmål om målingene med kurér til det amerikanske selskapet Total Safety. De gjennomførte gassmålinger på alle de norske båtene på oppdrag fra BP.

Selskapet har signert på at de har mottatt henvendelsen, men de har ikke svart NRK.

– Jeg tolker «N/A» som at det ikke er målt etter benzen, sier yrkeshygieniker Erikstein.

NRK har lest en risikovurdering fra rederiets bedriftshelsetjeneste. Der står det:

«For benzen-målinger ble det kun tatt stikkprøver.»

Innimellom alle oppføringene av «N/A» er det noen felt med tall. To av målingene fra juni er svært høye. Begge er på 22,7 ppm.

Det er nesten 23 ganger høyere enn grenseverdien i 2010. Og over to hundre ganger høyere enn den nye grenseverdien.

– Jeg tror ikke vi har sett slike nivåer i norsk oljeindustri, sier Morten Lunde i Havindustritilsynet.

Han understreker at han ikke kjenner til detaljer om målingene, og i hvilken grad resultatene er representative for faktiske eksponeringsnivåer.

– Isolert sett er en måling på 22,7 ppm veldig høyt.

Under kniven

Erik Arntzen vil selv kjøre til sykehuset.

– Jeg tar det litt som det kommer, sier han, i det han og datteren Camilla går ut mot bilen.

Det er grytidlig om morgenen i Haugesund, og nesten ikke en bil på veien.

Sjøen ser mørk ut i det bilen kjører forbi.

Det er februar 2024. Erik har kjørt denne ruten mange ganger siden legen ringte og bekreftet det han hadde fryktet: Det var kreft.

– Jeg fikk kreft i den ene nyren og to steder på bukspyttkjertelen, sier han.

Erik har følt seg hjemme på bølgene siden han var 20 år. Men nå er det hvite korridorer og operasjonssalen som venter.

– Vi er altfor tidlig ute, sier datteren Camilla.

Hun og faren setter seg ned på venterommet. Det lukter desinfeksjonsmiddel og TV-en står på i bakgrunnen.

Kreften i nyren skal under kniven.

Når han trilles inn i operasjonssalen, står Camilla igjen på den andre siden av døren.

Operasjonen kan ta alt fra en halvtime til fem timer.

Tiden går uten at Camilla hører noe.

Gassmasken på

Det finnes en gruppe kjemikalier med et litt vanskelig navn – Flyktige organiske forbindelser, som forkortes VOC.

Disse kan være farlige i høye konsentrasjoner. Derfor ble det også målt etter VOC på de norske skipene i golfen.

Var nivået høyt, måtte gassmasken på. Grensen BP hadde satt for gassmaske-bruk var 100 ppm

Siden systematiske måleskjemaer mangler fra de andre båtene, har NRK lett i resten av korrespondansen mellom rederiene og direktoratet.

Der finner vi omtalt to høye VOC-målinger.

Den ene er fra «Olympic Challenger» og viser et nivå på 765 ppm

– Kapteinen valgte da å trekke skipet ut av sonen og gav øyeblikkelig ordre om at alle om bord måtte ta på maske, skriver Stig Remøy, styreleder i Olympic Subsea til NRK.

Han legger til at kapteinen justerte ned grensen for maskebruk til 30 ppm, som et ekstra sikkerhetstiltak.

Rederiet opplyser at den høye målingen ble gjort ute på dekk, mens inne i båten var målingene lavere. Remøy mener dette viser at ekstra gassfiltre fungerte etter hensikten.

Den andre høye målingen er fra skipet «Viking Poseidon». Den er enda høyere: 1600 ppm. Det er 16 ganger høyere enn BPs gassmaske-grense.

NRK finner ingen spesifisering av hvor lenge VOC-nivået var så høyt.

Rederiet Eidesvik Offshore har ikke besvart NRKs spørsmål om dette.

Ikke funnet noe

Allerede i 2010 etterlyste Norsk Sjøoffisersforbund, som hadde sendt bekymringsmeldingen, de faktiske målingene fra båtene.

Direktoratet ba fagforeningen kontakte rederiene direkte.

Gjorde de det?

NRK har spurt Norsk Sjøoffisersforbund.

Morten Kveim, avdelingsleder for sjøsikkerhet, har sjekket i forbundets arkiv, men ikke funnet noe der.

– Jeg har ikke klart å finne noe om resultatet av målinger, sier han.

– Er ikke det pussig, siden forbundet var bekymret for helsen til sine medlemmer?

– Jeg beklager, men jeg kan ikke si med sikkerhet hvorfor det ikke finnes noe mer skriftlig i denne saken. Det kanha vært telefonsamtaler med ulike aktører, de kanha medført at man var fornøyd med det som skjedde, eller ikke kom noen vei, eller måtte prioritere andre saker. Men dette vet jeg ikke, avslutter Kveim.

– Fikk ingen skjemaer i retur

Den alvorlige situasjonen i golfen i 2010 gjør at Sjøfartsdirektoratet tar et nytt grep: De bestiller et helseskjema fra Haukeland universitetssjukehus.

I skjemaet blir sjøfolkene spurt om hvor lenge de var eksponert, måleresultater, tiltak som ble gjort, symptomer og tidligere relevante sykdommer.

Skjemaene skal sjøfolkene fylle ut og sende tilbake til sykehuset.

Så stopper det opp, nok en gang.

– Vi fikk ingen skjemaer i retur, sier Jon Magnus Haga til NRK.

Han er lege og leder ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin (NSMM) ved Haukeland universitetssjukehus. Haga har forhørt seg med dem som jobbet ved senteret for 16 år siden, for å finne ut hva som skjedde.

– Vi lagde helseskjemaet på oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet, og rådet dem til å distribuere det.

Ifølge Haga er det opp til direktoratet hvordan de vil bruke helsefaglige råd.

– Direktoratet er ansvarlig myndighet og følger opp denne typen hendelser, i dialog med berørte rederier. Vi vet ikke om skjemaet ble sendt ut. Det kom aldri noen flere oppdrag knyttet til Deepwater Horizon til oss, sier Haga.

Så hva skjedde?

Sjøfartsdirektoratets kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus svarer.

– Ut over den veiledning som ble gitt i starten, samt den dialogen vi hadde med NSMM i starten, så har ikke direktoratet hatt ytterligere oppfølging.

– Hvorfor ikke?

– Rederiene har det overordnede ansvaret for oppfølging på personnivå.

NRK har spurt rederiene om hva de gjorde med helseskjemaet. Kun to av dem har svart.

– Skjemaet ble sendt direkte om bord. Videre oppfølging var for hver enkelt sjømann personlig. Alle ansatte fikk tilbud om ekstraordinær sjekk hos lege, i regi av bedriftshelsetjenesten, skriver Stig Remøy i Olympic Subsea.

– Vi har ikke kontrollert at hver enkelt har sendt inn spesifikt skjema distribuert av Norsk senter for maritim medisin slik de ble bedt om. Island Offshore fulgte opp hver enkelt med et eget skjema fra bedriftshelsetjenesten. I tillegg fikk de målrettet helsekontroll med særlig fokus på kjemisk helsefare og benzen-eksponering, skriver Tommy Walaunet i Island Offshore.

Sjelden kreft

Etter over fem timer med pappa på operasjonsbordet, ringer endelig telefonen til Camilla.

Operasjonen er en suksess. Kreften i nyren er borte.

Kreften på bukspyttkjertelen, derimot, er der ennå. Krefttypen er sjelden, fordi den ligger utenpå, og ikke inne i organet.

Det gir Erik høyere sjanse for å leve, med jevnlig kontroll og behandling, forklarer legene hans til NRK.

Selv om det ikke har latt seg bevise, er Arntzen overbevist om at arbeidet over den åpne oljebrønnen er årsaken til at han er kreftsyk.

– Hvorfor tror du det, når du ikke har sett alle målingene?

– Kreft ett sted kan være en tilfeldighet, men ikke alt dette. I tillegg er min kreftvariant sjelden, mener Arntzen.

Yrkeshygieniker Erikstein legger til:

– Han var eksponert døgnet rundt og utsatt for en cocktail av stoffer. Det finnes i prinsippet ingen grenseverdier for slik eksponering. Hvis ikke du får alvorlig sykdom av å ha vært i det miljøet der, er det egentlig bare tull med grenseverdier i det hele tatt.

Enda et brev

Sjøfartsdirektoratet sender i 2010 enda et brev, denne gang til de fire rederiene som har hatt skip i oljesølet lengst. De ber om målingene fra innsiden av skipene, «for å kunne si noe om grad av eksponering den enkelte blir utsatt for i løpet av døgnet».

Så stopper det opp– for tredje gang.

I direktoratets arkiv finnes det ingen svar fra rederiene på dette, opplyser kommunikasjonsdirektør Aarhus til NRK.

Kun ett av de fire rederiene svarer NRK om de sendte slike målinger.

– Vi finner dessverre ikke dokumentasjon som bekrefter innsending av eksponeringsdata, svarer Tommy Walaunet i Island Offshore.

– Ble fortalt at de ble borte i posten

NRK vet ikke nøyaktig hvor mange som arbeidet på de seks norske offshoreskipene under Deepwater Horizon-katastrofen. Men det var over sytti personer.

NRK har sporet opp 36 av dem.

Hvordan går det med helsen deres?

I tillegg til Erik, har fem av de NRK har snakket med helseplager som de mistenker skyldes arbeidet i Mexicogolfen.

En av dem er Jan Henrik Molnes, som arbeidet på «Viking Poseidon».

– Jeg harker og hoster hele tiden og har mye slim i halsen. Jeg tror dette skyldes gassene vi ble utsatt for døgnet rundt i golfen. Jeg hadde aldri luftveisplager tidligere, sier han.

En annen, fra en annen båt, forteller:

– I tiden etter Deepwater Horizon har jeg merket konsekvent ubehag så snart jeg eksponeres for diesel, bensin og en del andre petroleumsprodukter. Jeg blir kvalm og kan kaste opp hvis eksponeringen varer i fem til ti minutter. Jeg hadde aldri slikt ubehag før Deepwater Horizon.

Ingen av de fem har fått kreft.

Mange av sjøfolkene NRK har snakket med, husker at det ble målt etter gasser om bord, både ute og inne, og at alarmer gikk når nivåene var høye.

Men når NRK spør om de har fått målingene i ettertid, svarer de nei.

En av sjøfolkene fra «Ocean Intervention III» forteller:

– Vi hadde gasstagg på kjeledressen, som registrerte hvilke stoffer vi ble eksponert for. De ble samlet inn og sendt til analyse i USA. Etter uker og måneder etterlyste vi resultatene og ble fortalt at de ble borte i posten alle sammen.

NRK har spurt rederiet Island Offshore om dette.

– Denne påstanden har vi ikke grunnlag for å kommentere på, sier Walaunet.

Ny bekymringsmelding

Erik jobber fortsatt for rederiet DOF. Da han fikk kreftdiagnosen, tok rederiet kontakt med Sjøfartsdirektoratet.

De varslet om «mulig yrkesskade etter Deepwater Horizon ulykken».

«Dette er meldt som en bekymringsmelding (...) for å ha det unntatt offentlighet», skrev rederiet til direktoratet.

Rederiet skrev også at de hadde nedsatt en arbeidsgruppe, koblet inn Norsk Rederiforbunds sjefjurist og «ser for seg at det kan være behov for en koordinering mellom alle parter slik som tilbake i 2010.»

«Helt særegen eksponering»

Erik reiser til sykehuset Haukeland i Bergen så legene kan vurdere om tiden hans i golfen førte til kreft.

«Det er en utfordring at hendelsen var over [på] relativt sett kort tid og har gitt en helt særegen eksponering som er vanskelig å vurdere opp mot kravene i yrkessykdom», skriver legen i utredningen.

Konklusjonen blir at eksponering for råolje og Corexit ikke er kjent for å føre til de typene kreft som Erik har fått. Dermed avslår Nav å godkjenne kreften som yrkessykdom.

Erik anker til Trygderetten, som finner en litteraturstudie som viser en kobling mellom benzen-eksponering og nyrekreft.

Men en muligsammenheng er ikke nok. Retten krever en sannsynligsammenheng. Dermed blir det avslag på nytt.

Svarer nesten identisk

I 2010 var alle de seks offshorebåtene leaset ut fra rederiene til andre selskaper. NRK har spurt disse selskapene om de har gassmålingene.

Bare ett av dem, Oceaneering, har svart. De skriver at de ikke «klarer å finne noe som helst å bidra med.»

NRK har også spurt rederiene om de har gassmålingene og om de kan dele dem med oss.

Eidesvik Offshore opplyser muntlig at de ikke er interessert i å svare.

DOF skriver at de ikke har noen kommentar til dette, og viser til en tidligere e-post hvor de avviste å møte NRK til en bakgrunnssamtale.

Solstad Shipping, Island Offshore og Olympic Subsea sender et nesten identisk svar:

«Målingene dere refererer til er bestilt av operatør, og spørsmål knyttet til disse må rettes til operatør».

Island Offshore utdyper senere at de ikke har gassmålingene.

• NRK har forelagt kritikken som kommer frem i denne saken til de ulike rederiene. Les hva de svarer nederst i artikkelen.

På besøk hos BP

Operatøren, som rederiene viser til, er oljeselskapet BP.

NRK har ringt, sendt e-poster og to brev med kurér til BPs hovedkontor. Vi har bedt om gassmålingene fra 2010, men ikke hørt et ord tilbake.

Kanskje de svarer hvis vi banker på døren?

I et eksklusivt strøk i London, med en idyllisk park og kirsebærtrær som nærmeste nabo, holder oljegiganten til.

Foran de store dørene, med BPs logo på veggen, står to vakter og sørger for at ingen uvedkommende kommer inn.

– Vi har kommet for å levere et brev til pressekontoret, forklarer NRK.

Brev kan ikke leveres personlig, sier vaktene, og viser oss inn i kjelleren av bygget, hvor postmottaket holder til.

– Jeg kan si at NRK er her, sier postsjefen.

– Ingen tilgjengelig

Etter noen minutter åpnes heisen og BPs sikkerhetssjef kommer ut. Han sier han kan høre med pressekontoret om noen kan komme ned og møte oss.

Ti minutter senere er han tilbake i kjelleren. – Jeg kan ta imot brevet. Ingen andre var tilgjengelig, sier sikkerhetssjefen.

– Vil de ikke komme ned? – Det er ingen tilgjengelig. – Jeg kan vente? Sikkerhetssjefen tar imot brevet og forklarer at pressekontaktene ikke vil være tilgjengelige, selv om NRK venter.

Dagen etter får vi en e-post fra pressesjef Rita Brown, som skriver:

«Takk for henvendelsen. Jeg avslår å gi noen kommentar.»

– Rent mel i posen

Oljen strømmet ut i Mexicogolfen i nesten tre måneder før oljebrønnen på havbunnen endelig ble lukket.

Totalt lekket det ut 780 millioner liter olje og det ble brukt over 7 millioner liter Corexit.

«Skandi Neptune»spilte en sentral rolle – helt til siste slutt.

Daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) besøkte båten og skrøt på Dagsrevyen av de norske bidragene.

To år senere inngikk BP et forlik med over 22.000 personer i USA som bistod med oljerydding. Totalt ble det betalt ut 67 millioner dollar for helseplager i øyne, luftveier eller huden.

De norske sjøfolkene var ikke omfattet av forliket.

Erik Arntzen har engasjert et amerikansk advokatkontor og forbereder nå et eget søksmål mot BP.

– Hvis de hadde hatt rent mel i posen, så hadde de stått frem og sagt: Se her, vi målte sånn og sånn, og fulgte alle retningslinjer.

Han har ennå ikke fått se de komplette gassmålingene.

Det ble bare helt stille.

Slik svarer rederiene

Fem av rederiene med skip som bistod under Deepwater Horizon-ulykken eksisterer i dag. De fem, samt daværende daglig leder av det sjette rederiet, har fått forelagt kritikken som kommer frem i denne saken. Ingen av dem har stilt til intervju, slik NRK har bedt om. I stedet har fem av aktørene svart via e-post.

Rederiet DOF som eide «Skandi Neptune»

Narve A. Våge, leder for marine operasjoner, skriver at sikkerhet alltid har vært, og fortsatt er, DOFs viktigste fokus:

«Samtidig er vi åpne om at forholdene ombord under denne operasjonen var krevende. Vi har stor forståelse for at dette opplevdes som en belastende situasjon for de som var ombord.»

Han legger til: «DOF betviler ikke at ansatte kan ha følt seg syke og derfor ble alle ansatte oppfordret til å oppsøke lege ved hjemkomst.»

Han svarer ikke på NRKs spørsmål om de høye benzen-målingene, om mannskapet fikk tilstrekkelig åndedrettsvern, eller om Corexit utgjorde noen helsefare.

På spørsmål om Erik Arntzens kreftsykdom, skriver Vaage:

«Spørsmål knyttet til mulig yrkessykdom, helseeffekter og eventuell årsakssammenheng vurderes av rett medisinsk og offentlig instans. Det er ikke rederiets rolle å trekke medisinske konklusjoner i slike saker.»

Han skriver videre at «DOF ikke er kjent med at det foreligger dokumenterte rapporter som påviser en sammenheng mellom eksponering under operasjonen og eventuelle langtidseffekter».

Rederiet svarer ikke på hvorfor de ønsket at deres varsel til Sjøfartsdirektoratet om mulig yrkessykdom ikke skulle bli offentlig kjent.

Rederiet Island Offshore som eier «Ocean Intervention III»

Adm. dir. Tommy Walaunet skriver at tiltak og valg av utstyr om bord «Ocean Intervention III» var basert på den kunnskapen de hadde på det tidspunktet.

«Ekstra åndedrettsvern ble bestilt og sendt skipet så fort som praktisk mulig og kullfilter til luftinntak, samt frittstående filtre ble installert i innredningen. Kapteinen hadde også rett til å stoppe arbeidet og ta skipet bort fra området i kortere perioder når de følte behov for det. Dette ble også gjort ved flere tilfeller.»

Han legger til at det fortløpende ble gjort en kartlegging av potensiell kjemikalieeksponering i samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

«Denne inneholdt også forslag til tiltak og bruk av nødvendig verneutstyr per type kjemikalie.»

På spørsmål om helseplagene mannskapet opplevde ombord, skriver Walaunet:

«Vi er kjent med at mannskapet gav uttrykk for at de tidvis opplevde helseplager og ubehag om bord. I samråd med bedriftshelsetenesta ble det gjort løpende sikkerhetsvurderinger, og det ble også iverksett tiltak for å begrense eksponeringen for kjemikalier mest mulig.Vi har ikke kjennskap til at ansatte skal ha fått langvarige helseskadar i etterkant av operasjonen.»

Rederiet Olympic Subsea som eier «Olympic Challenger»

Stig Remøy, styreleder i Olympic Subsea, skriver at Deepwater Horizon-ulykken «var en av de mest alvorlige miljøkatastrofene i moderne tid og sjøfolkene gjorde en uvurderlig innsats under svært krevende forhold for å begrense skadene av utslippet.»

– Fikk sjøfolkene om bord på Olympic Challenger tilstrekkelig åndedrettsvern til å arbeide under disse forholdene?

«Alt mannskap om bord på Olympic Challenger fikk utdelt personlige åndedrettsvern, både halvmaske og helmaske, før skipet gikk ut på feltet. I tillegg ble spesialfiltre montert i luftinntaket til skipet. Vi er ikke kjent med at det fantes åndedrettsmasker som kunne gi bedre beskyttelse enn de maskene vi hadde tilgjengelig om bord.»

På spørsmål om mannskapet helseplager, skriver Remøy:

«Vi har ikke mottatt rapporter eller henvendelser om at mannskap har hatt helseplager i etterkant av operasjonen på Deepwater Horizon. Mannskapet jobbet imidlertid under ekstreme forhold og vi kan ikke utelukke at det kan ha oppstått akutte plager om bord, mens arbeidet pågikk.»

Rederiet Solstad Shipping som eier «Normand Commander»

Driftsdirektør Tor Johan Tveit skriver til NRK at de fulgte prosedyrene og retningslinjene som gjaldt den gangen, og gjennomførte tiltak i tråd med disse.

«Vi samarbeidet med relevante myndigheter, fulgte anbefalinger som ble gitt, og sørget for oppfølging av våre ansatte i tråd med gjeldende rutiner og regelverk.»

Han skriver videre at rederiet tar på alvor at saken nå løftes frem igjen.

«Etter den første henvendelsen fra NRK har vi gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon så langt det lar seg gjøre så mange år etterpå. Vi har ikke funnet forhold som tilsier at saken ble håndtert på en annen måte enn det regelverk og anbefalinger forutsatte.»

Aage J. Remøy, daværende styreleder i Rem Ship AS, som eide «Rem Forza»

Han skriver til NRK: «Rem Offshore ASA ble overtatt av Solstad ASA i 2016, og all dokumentasjon om skipet ligger hos dem».

Solstad Shipping avviser at de har informasjon om skipet: «Rem Forza har aldri vært eid eller operert av Solstad. Vi kan derfor ikke uttale oss om forhold knyttet til dette fartøyet».

«Rem Forza» ble i 2014 solgt til det danske rederiet Maersk. Maersk Supply opplyser til NRK at de kun har logg for skipet tilbake til 2013, altså tre år etter Deepwater Horizon-katastrofen.

Rederiet Eidesvik Offshore som eier «Viking Poseidon» (fartøyet har byttet navn til «Ariadne»)

Rederiet Eiedesvik Offshore opplyser muntlig at de ikke er interessert i å svare på NRKs henvendelser.