Herold

*I mitt første *kommunestyremøte i denne perioden beskrev jeg en fryktkultur i Nærøysund kommune, basert på bekymringer jeg mottok under valgkampen. Siden den gang har utviklingen dessverre bekreftet dette. Gjentatte avisoppslag, manglende medvirkning, faglig utrygghet og utfordringer i toppledelsen.

Det siste oppslaget i NA, med uttalelser fra tidligere ledere, brukes ord som fryktkultur, trakassering og trusler. En tidligere enhetsleder uttrykker det så alvorlig som; «En dag til og jeg hadde blitt psykisk ødelagt» Dette er utsagn som gjør uslettelig inntrykk både på meg som medmenneske, som politiker og kommunestyrerepresentant med et overordnet ansvar som arbeidsgiver.

Fryktkultur, trakassering og trusler: Tre tidligere ledere står fram mot kommunedirektøren

Flere ansatte og tillitsvalgte har i realiteten varslet om forholdene. Også uttalelser i media bør regnes som varsler. I tillegg er det kjent at det er kommet varsel direkte mot kommunedirektøren. Etter kommunens retningslinjer som kun er vedtatt av arbeidsmiljøutvalget, (et utvalg uten politikere) og ikke av kommunestyret – kan det utrolige skje at kommunedirektøren selv kan behandle varsler mot seg selv. Forstå det den som kan!

I offentlig forvaltning ellers er det et strengt og uomtvistelig lovverk om at den som er part i en sak eller nærstående til en som er part i en sak ikke skal delta i behandlingen. Dette gjelder også underordnede ansatte. Det er ikke et ukjent fenomen at saker i offentlig forvaltning har blitt erklært ugyldig fordi noen som er part i saken har deltatt i behandlingen.

Men i varslingssaker, der en som føler seg nødt til å varsle om forholdene på arbeidsplassen framstår nesten som rettsløs fordi det er opp til den som blir varslet på å avgjøre hvordan saken skal behandles. Det er derfor helt uakseptabelt at kommunedirektøren kan vurdere behandling av varsel rettet mot seg.

*Det er også *oppsiktsvekkende at kommunestyret ikke er seg forelagt den fullmakten arbeidsmiljøutvalget har tatt seg ved å vedta slike retningslinjer. Kommunestyret er den eneste formelle arbeidsgiveren til kommunedirektøren og det eneste organet med myndighet i slike saker etter mitt skjønn.

Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra ansatte og innbyggere, gjentatte medieoppslag og de siste opplysningene, framstår det tydelig at tillitten til kommunes varslingssystem er svekket. Dette er svært alvorlig. For demokratiet, for ansattes trygghet og for kommunens troverdighet. Tillit forsvinner i stillhet – og gjenoppstår med handling. Slik dette fungerer nå er kommunestyret eneste virkemiddel, å vurdere om en har tillit eller mistillit til kommunedirektøren.