Alvorlige trafikkulykker: Denne gjengen er de mest utsatte i trafikken
Hvor du bor og hvem du har i bilen er noen av tingene som øker risikoen for å havne i en trafikkulykke, viser en analyse fra Statens vegvesen.
Saken oppsummert
- Unge menn fra distriktene er mest utsatt for trafikkulykker grunnet manglende erfaring, risikovillighet og press fra medpassasjerer, viser en analyse fra Statens vegvesen.
- Distriktsfaktorer som lengre avstander, dårlig kollektivtilbud og høyere fartsgrenser bidrar til økt risiko og alvorligere ulykker.
- Gruppedynamikk og sosialt press kan føre til at sjåfører tar større sjanser når de har passasjerer i bilen, enn de ellers ville gjort.
- Statens vegvesen peker på god opplæring, øvelse og foreldres holdninger som viktige tiltak for å redusere risikoen.
- Unge sjåfører anbefales å kjøre mer, særlig på ukjente veier, for å øke erfaring og tilpasse seg ulike kjøreforhold.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– Det kan hende at det kommer en litt rar lyd når vi kjører. Det er jo en gammel bil, sier Kristian Ingvaldsen (20).
Han har mørk collegegenser, lys caps, den ene hånden på rattet og den andre hånden på giret i Volvo-en sin. En 240.
– Jeg fikk den for en billig penge hos gudfaren min. Den er god å kjøre, og starter uansett vær.
Kristian Ingvaldsen og hans Volvo 240.
Ingvaldsen bor egentlig i Beiarn, 1,5 times kjøring fra Bodø. Han jobber skift på Rognan, og er ellers ofte i Bodø.
– Jeg måtte nylig justere forsikringa mi. Jeg makset ut grensa på 16.000 kilometer.
Ifølge Statens vegvesen er sånne som Kristian Ingvaldsen de mest risikoutsatte i trafikken: Unge menn fra distriktet.
Risikoen øker
For selv om antallet drepte og skadde i trafikken har holdt seg stabilt de siste årene, har risikoen blant dem under 20 år økt.
For eksempel var hver femte person som døde i trafikken i 2025 var under 24 år, viser tall fra Statens vegvesen.
– Det er to viktige forhold som spiller inn her, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Det ene er mangel på erfaring. Jo mer du øver, desto flinkere blir du bak rattet. Det andre, og det gjelder særlig unge menn, er at når du er såpass ung, er ikke hjernen fullt utviklet. Det fører til at det er en del som tar unødvendig høy risiko.
NRK fortalte nylig om 18 år gamle Vilde Kristin Frantzen Jakobsen som var nær ved å bli en del av dødstallene.
På grunn av høy fart, havnet bilen hun var i opp ned i et tjern. Vildes daværende kjæreste, Odin, og kompisen deres Arion mistet livet.
– Altså, jeg tror det er mange unge sjåfører som ikke nødvendigvis tenker så mye på konsekvenser. Det er kult og kjøre fort, og det er kult å se hvem som kan kjøre raskest, sier Kristian Ingvaldsen.
– Hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg aner ikke. Personlig har jeg aldri følt på sånn press.
Nylig kom Statens vegvesen med en analyse av alvorlige ulykker som involverte unge personer.
I tillegg til manglende erfaring og økt risikosøking, peker analysen på noen nye årsaker til at ulykkesrisikoen øker for unge sjåfører.
For eksempel press fra medpassasjerer og hvor du bor i landet:
Flere årsaker til at unge er mer utsatt i trafikken
- Press fra andre kan føre til mer risikabel kjøring: «Unge som kjører alene kjører tryggere enn når de har jevnaldrende passasjerer, noe som viser betydningen av sosialt press og normer. Tilstedeværelse av jevnaldrende passasjerer kan doble ulykkesrisikoen, særlig hvis de oppmuntrer til risikofylt kjøring. Ulykkesrisikoen ser også ut til å øke med antallet jevnaldrende passasjerer.»
- Unge folk i distriktet har mer risikabel adferd i trafikken enn unge fra byene: «I rurale strøk gir dårligere kollektivtilbud, lengre avstander og større bilavhengighet økt eksponering for risiko.» Som en følge av dette kjører unge folk i distriktet mer enn unge folk i byene. I tillegg ferdes de oftere på veier med høyere fartsgrenser, noe som øker risikoen for alvorlige ulykker når det først går galt.
- Kjønn spiller inn på flere måter: Gutter tar mer risiko i trafikken, sier rapporten fra Statens vegvesen. Én ting er de biologiske forskjellene. Gutter har nemlig en senere utvikling av den delen av hjernen som styrer impulskontroll og risiko (prefrontal cortex). Høyere testosteronnivå er også knyttet til økt risikotagning. Men psykologiske aspekter spiller også inn. «Unge menn har oftere personlighetstrekk som sensasjonssøking og impulsivitet, og overvurderer i større grad egne ferdigheter og undervurderer risiko ... Tradisjonelle kjønnsroller kan oppmuntre unge gutter til å vise styrke, fryktløshet og kontroll, noe som kan føre til aggressiv kjøring.»
Kilde: Temaanalyse av alvorlige trafikkulykker med unge
– I distriktene er avstandene større og kollektivtilbudet dårligere. Så behovet for å kjøre er større der enn i byene, sier Guro Ranes.
I tillegg er fartsgrensene høyere i distriktet enn i urbane strøk.
– Det gjør at ulykkene blir mer alvorlige i distriktene, forklarer Ranes.
– Tror de er Max Verstappen
Oliver Fagerland Danielsen er fra Fauske og kjører en Skoda. Siden han kjøpte bilen i september har Oliver kjørt 60.000 kilometer.
Han ser poenget til Ranes i Statens vegvesen.
– Jo mer du kjører, desto større er jo risikoen for et uhell, sier han.
– Men hvor stor risiko du tar, avhenger fra person til person. Noen kjører som prester, andre tror de er Max Verstappen.
Danielsen er likevel uenig i noen av konklusjonene til Statens vegvesen.
Oliver Fagerland Danielsen og hans Skoda.
For eksempel synes han det blir feil å si at unge menn tar mer risiko i trafikken enn kvinner.
– Jeg kjenner jo damer som kjører som griser, karer som kjører som prester, og omvendt, sier Oliver Danielsen.
Ellers trekker Guro Ranes i Statens vegvesenet frem poenget med at flere folk i bilen, fører til mer risikovillige sjåfører.
– Gruppedynamikken i slike situasjoner kan føre til at man tar større sjanser enn man ellers ville gjort, sier Ranes.
– I tillegg kan det være krevende å si fra, dersom man mener noen kjører for fort.
– Hvorfor er det så vanskelig?
– Det kan blant annet handle om tilhørighet til en gruppe. Det å si nei eller stå imot kan føles som at man melder seg ut av fellesskapet.
Kristian Ingvaldsen har kjent på det. Derfor har han tatt grep.
– Som regel kjører jeg selv. Da føler jeg meg tryggest, sier han.
Så hva kan gjøres for å redusere risikoen for unge sjåfører?
Kristian Ingvaldsens Volvo 240.
Anbefaler å kjøre mer
– Jeg har lest en del om tematikken. Noen foreslår for eksempel at unge menn må vente lenger for å ta lappen. Det har jeg ikke trua på, sier Kristian Ingvaldsen fra Beiarn.
– Men jeg tror for eksempel det må snakkes enda mer om. Folk må forstå at det er farlig å kjøre for fort.
Oliver Fagerland Danielsen fra Fauske tror det hjelper å kjøre mer. Han mener øvelse gjør mester, og anbefaler blant annet unge sjåfører å kjøre nye steder.
– På veier du ikke kjenner er du nødt til å ta det rolig. Du må følge med og du lærer deg å ta hensyn til forholdene på en annen måte, sier han.
Guro Ranes i Statens vegvesen tror mye ligger i god opplæring, og mye øving.
– I tillegg spiller vi foreldre en viktig rolle. Ungene sitter jo i bilen sammen med foreldrene fra de er små til de skal begynne å kjøre sjøl. Så holdningene foreldrene formidler til sine barn har mye å si.