Herold

Alenemor Kari Hvitstein må betale 80 000 for tennene selv: - Det skaper sosiale forskjeller.

Kort fortalt

• Kari Hvitstein, lærer og alenemor, står overfor en tannlegeregning på 80 000 kroner hun ikke har råd til.
• Hvitstein har tidligere brukt over 100 000 kroner på tannimplantater, noe som har presset økonomien hennes hardt.
• Rødt-politiker Seher Aydar kritiserer systemet som skaper klasseskiller mellom dem som har råd til tannbehandling og dem som ikke har det.
• Regjeringen utreder en tannhelsereform, men Rødt mener det haster å få en universell ordning på plass.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Kari Hvitstein fra Nøtterøy er lærer, alenemor og forsørger en tenåringssønn.

Store deler av voksenlivet har hun brukt både tid og penger på tannbehandling.

Nå står Hvitstein overfor en ny regning på rundt 80 000 kroner.

Denne har hun ikke råd til å betale, men hun kan heller ikke droppe behandlingen.

To jeksler bakerst i munnen er så skadd at de må trekkes.

Betennelsen har gått langt ned i rota, og tannlegen anbefaler implantater.

- Jeg må få gjort noe for å slippe å gå med betennelse. Det kan jo i verste fall spre seg, sier Hvitstein.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Hvitstein har undersøkt priser hos flere klinikker. Hos Colosseum tannlege koster ett implantat mellom 35 000 og 40 000 kroner.

Dette er ikke første gang tannhelsa setter henne i økonomisk knipe.

I 2023 brukte hun over 100 000 kroner på implantater.

- Jeg måtte presse økonomien hardt for å betale. Da renta seinere økte, ble det en felle. Med en ny tannregning på vei, føler jeg at jeg aldri kommer meg helt ovenpå.

Hun har ikke bestemt seg for hvordan hun skal betale. Samtidig står sønnens konfirmasjon foran alt annet i år.

- Jeg kommer til å prioritere konfirmasjonen, og han skal selvfølgelig få en gave.

Viser til regelverket

Hvitstein har også undersøkt om hun kan få støtte gjennom Helfo, men fikk beskjed fra tannlegen om at hun ikke har krav på det.

Anette Randeberg, avdelingsdirektør i Helfo, henviser til deres regelverk.

Helfo gir kun støtte ved helt konkrete medisinske tilstander, og det er tannlegen som vurderer om pasienten faller innenfor regelverket, forklarer hun.

Det får Rødt-politiker Seher Aydar til å reagere.

- Det er ikke holdbart. Hos fastlegen har vi frikort, men hos tannlegen er det bare bankkortet som gjelder, sier Aydar til Dagbladet.

Hun peker på kontrasten mellom tannhelse og annen helsehjelp.

- Får du en infeksjon i kroppen, får du behandling og medisiner og betaler bare en egenandel. Men har du hull i tennene eller betennelse i tannkjøttet, må du dekke alt selv. Da får vi et skille mellom dem som kan betale, og dem som må gå rundt med smerter og lidelser.

Colosseum tannlege i Tønsberg skriver i en e-post til Dagbladet at Helfo-støtte vurderes av behandlende tannlege, og gis automatisk dersom pasienten faller innenfor regelverket.

Kjetil Nilsen Kaland, tannlege og fagleder i tannlegekjeden, peker på at implantatbehandling er både teknisk krevende og ressursintensiv.

Det innebærer kirurgi, spesialutstyr og lang oppfølging over tid.

- For eksempel tar det offentlige i Rogaland cirka 38 000 kroner. Vi synes prisen vi ligger på er riktig i markedet sett opp mot tjenesten og kvaliteten som leveres.

Ifølge Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforeningen, er implantatbehandling kostbar fordi den krever spesialisert kompetanse, kirurgi og dyrt utstyr.

Samtidig er dette en behandling som i liten grad subsidieres av staten, i motsetning til annen helsehjelp.

- Dette er avansert behandling med lang oppfølging og kostbare materialer, ofte mer kompleks enn annen ortopedisk behandling på sykehus. Forskjellen er at pasientene her må bære en langt større del av kostnaden selv, sier Olsen-Bergem.

Det bekymrer tannlegeforeningen.

- NTF er bekymret for at høye kostnader kan føre til at pasienter utsetter eller avstår fra nødvendig behandling, noe som kan føre til mer omfattende og kostbar behandling senere.

- Tannbehov som ikke blir fulgt opp kan også gi konsekvenser for generell helse, ernæring og livskvalitet. Dette er et folkehelseproblem som forsterker sosiale forskjeller i helse.

Det er nettopp det Hvitstein selv opplever.

- Jeg synes det skaper sosiale forskjeller. Den grunnleggende helsa vår burde jo være en del av velferden.

Rødt mener en kommende tannhelsereform må bygge på en bred definisjon av hva som regnes som nødvendig tannhelsehjelp.

- Det kommer snart en definisjon av nødvendig tannhelsehjelp, og den vil legge rammene for hele reformen, sier Aydar.

Hun understreker at Rødt forventer at definisjonen blir bred nok til at folk med vanlige, alvorlige tannhelseproblemer faktisk omfattes.

- Problemet er at mange har rettigheter på papiret, men ikke i virkeligheten. Vi vil ha en universell ordning, akkurat som i resten av helsetjenesten, som folk faktisk merker, sier Aydar.

I 2024 manglet 329 000 nordmenn råd til nødvendig tannhelsehjelp - omtrent dobbelt så mange som i 2011.

Helse- og omsorgsdepartementet erkjenner at tannhelse er et problemområde.

- Sosiale helseforskjeller er særlig tydelige innen tann- og munnhelse, skriver statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i en e-post til Dagbladet.

Regjeringen utreder nå en tannhelsereform. En ny lov kan tidligst komme i 2027.

- Målet er at tannhelse skal være en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av vår felles helsetjeneste.

Rødt mener det haster mer.

- Vi vil ha en universell ordning, akkurat som i resten av helsetjenesten. Det skal ikke spille noen rolle hvor mye du har på konto når du trenger behandling – heller ikke hos tannlegen, sier Aydar.

Selv mener Hvitstein hun egentlig er blant de heldige.

- Jeg har en grei lønn til å jobbe i Norge, og økonomien kunne vært verre. Men likevel har jeg ikke råd til å betale 80 000 kroner.