Herold

Mens skipstrafikken igjen må vente før de kan passere Hormuzstredet, lurer Irans «myggflåte» i skyggene.

Det råder en spent situasjon i Hormuzstredet mellom Iran og Oman etter at Iran lørdag igjen erklærte Hormuzstredet som stengt.

Kort tid etter ble det rapportert om at minst to skip som forsøkte å passere stredet skal ha blitt beskutt rundt 20 nautiske mil nordøst for Oman.

Kapteinen om bord på et av skipene opplyste lørdag at fartøyet ble oppsøkt av to væpnede båter tilhørende Irans revolusjonsgarde som nærmet seg raskt.

Seinere lørdag kom det en klar advarsel fra Iran via landets statlige medier:

- Alle skip som ignorerer advarslene som gjelder i Hormuzstredet, vil bli angrepet.

The New York Times omtalte nylig Irans «skjulte» våpen, en såkalt «myggflåte», som opererer i farvannet i Hormuzstredet. Flåten består av små, raske og smidige båter som kan angripe fiender.

De er også utformet for å kunne trakassere og forstyrre den ordinære skipstrafikken.

Flåten skal utgjøre en viktig kjerne blant iranske marinestyrkene som landets revolusjonsgarde har utplassert i området, en gardestyrke som er atskilt fra Irans marine.

«En stor trussel»

Avisa omtaler disse båtene, og spesielt dronene og missilene, som Irans marine kan skyte fra dem, eller fra kamuflerte steder på land, som «den største trusselen som har hindret skipstrafikk gjennom Hormuzstredet».

- Irans revolusjonsgardes marine fungerer mer som en geriljastyrke til sjøs, sier ekspert på militære styrker og professor i statsvitenskap ved University of Tennessee i Chattanooga, Saeid Golkar, til The New York Times.

Han forklarer at «de fokuserer på assymetrisk krigføring», spesielt i Persiabukta og Hormuzstredet.

- I stedet for å stole på store krigsskip og «tradisjonelle» sjøslag, er de avhengig av «hit-and-run»-angrep, sier Golkar.

Båtene beskrives dessuten som «for små» til at de vises på satelittbilder, og skal være fortøyd i huler som er gravd ut langs den steinete iranske kystlinja, har analytikere opplyst.

Det at båtene kan rykke ut på kort varsel gjør at de anses som «en stor trussel» mot kommersielle skip og andre fartøy i Gulfen og Hormuzstredet.

- Det er en forstyrrende kraft, sier admiral Gary Roughead, en pensjonert sjef for US Naval Operations.

- Man visste aldri helt hva de drev med og hva intensjonene deres var, legger han til.

- Vil ikke kunne forsvare seg

Fram til den midlertidige våpenhvilen, som utløper kommende onsdag, har minst 20 fartøy blitt angrepet, skriver avisa som viser til FNs internasjonale sjøfartsbyrå.

Irans marine har sjelden tatt på seg ansvaret for angrepene, som ifølge analytikere skyldes droner som mest sannsynlig har blitt avfyrt fra mobile utskytingsramper på land. Angrepene skal angivelig avsette svake spor som er vanskelig å spore.

Etter at USA innførte blokade av iranske havner for å forhindre skipstrafikk med tilknyting til Iran forrige mandag, gikk Irans revolusjonsgarde hardt ut og truet med å ta i bruk «nye metoder for krigføring som motstanderne i liten grad vil kunne forsvare seg mot».

Iran har også advart om at ingen havner i Omanbukta eller Persiabukta vil være trygge dersom iranske havner settes i fare.

Hevdes å være «utslettet»

USAs president, Donald Trump, har hevdet under krigføringen at Irans marine er «utslettet», og at 158 iranske fartøy ligger på havets bunn.

Ifølge den amerikanske presidenten gjenstår bare et mindre antall såkalte hurtiggående angrepsfartøy. «Hvis noen av disse skipene kommer i nærheten av blokaden vår, vil de bli eliminert umiddelbart», uttalte Trump tidligere i uka.

Fredag kunngjorde Irans utenriksminister, Abbas Araghchi, at Hormuzstredet ble åpnet for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder.

Trump understreket på sin side at USAs blokade av iranske havner fortsatt gjelder.

Hormuzstredet har stort sett vært stengt for trafikk ettter at USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar og Iran så godt som stengte stredet. Omtrent 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass passerer gjennom stredet.

Krigføringen og nedstenging av stredet har ført til ustabile og høye olje- og gasspriser globalt.