Herold

Russland slapp tidligere i uka en liste som navngir droneprodusenter i europeiske land. Deretter kaller Dimitrij Medvedev de «potensielle mål».

- Det russiske forsvarsdepartementets uttalelse må tas bokstavelig: Lista over europeiske anlegg som lager droner og annet utstyr er en liste over potensielle mål for de russiske væpnede styrkene. Når angrep blir en realitet, avhenger av hva som skjer videre. Sov godt, europeiske partnere!

Slik lyder meldingen fra Dimitrij Medvedev, tidligere president og statsminister i Russland, nå nestleder for landets sikkerhetsråd, i et innlegg som ble publisert på X onsdag kveld.

Russian Defense Ministry’s statement must be taken literally: the list of European facilities which make drones & other equipment is a list of potential targets for the Russian armed forces. When strikes become a reality depends on what comes next. Sleep well, European partners!— Dmitry Medvedev (@MedvedevRussiaE) April 15, 2026

Oppfølger

Utspillet kom etter at det russiske forsvarsdepartementet tidligere onsdag delte et innlegg som viser til 21 selskaper med tilhørende adresser som «filialer for ukrainske foretak» eller «utenlandske selskaper som produserer komponenter».

- 26. mars bestemte flere europeiske land å øke produksjonen og leveransen av UAV-er (ubemannede luftfartøy) til bruk i angrep mot russisk territorium, uttalte Russlands forsvarsdepartement før de la til:

- Disse handlingene fra europeiske ledere risikerer å dra landene deres inn i krig mot Russland.

Innlegget, som ble delt av departementet i flere kanaler, nevnte dessuten spesifikt Storbritannia, Tyskland, Danmark, Latvia, Litauen, Nederland, Spania, Italia, Tyrkia, Israel, Polen og Tsjekkia, men ikke Norge.

🇷🇺 @mod_russia:On March 26, leaders of several European countries decided to increase production & supply of UAVs to Ukraine for use in strikes on Russian territory❗️ These actions by European leaders risk drawing their countries into war with Russiahttps://t.co/gMg1Sv9Jal pic.twitter.com/zcMgtEiEFC— MFA Russia 🇷🇺 (@mfa_russia) April 15, 2026

Droneavtaler

I løpet av den siste tida har en en rekke europeiske land, deriblant Norge, inngått egne droneavtaler med Ukraina som innebærer blant annet produksjon eller opptrapping av droneleveranser.

Under et besøk av Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, i Oslo tirsdag, kom nyheten om at Norge trapper opp forsvars- og sikkerhetssamarbeidet med Ukraina der en avtale om droneproduksjon her til lands er et av de sentrale punktene.

Også Tyskland lanserte samme dag en liknende avtale.

- Slike tiltak drar disse landene inn i krig med Russland i enda høyere hastighet, sa Russlands forsvarsminister, Andrej Belousov, onsdag, ifølge Reuters som siterte det statlige nyhetsbyrået Interfax, tilsvarende i innlegget fra landets forsvarsdepartement.

Tsjekkias utenriksdepartement opplyste torsdag at de kalte inn den russiske ambassadøren i landet til et møte på grunn av det de kaller «trusler mot tsjekkiske selskaper» framsatt av Medvedev.

- Uttalelsene var rettet mot flere tjekkiske selskaper som ble identifisert som mulige mål for russiske angrep, uttalte departementet, melder Reuters.

Stadig mer haukete

Da Medvedev først ble president i Russland i 2008, ble han ansett for å være en mer liberal og vestvendt politiker enn Vladimir Putin, som i henhold til den daværende russiske grunnloven ikke kunne stille til valg for en tredje periode.

Underveis i Medvedevs regjeringsperiode ble grunnloven endret, og Putin stilte igjen som president. Putin vant, og utnevnte Medvedev til statsminister.

Siden da har Medvedev blitt stadig mer nasjonalistisk og haukete, og i 2020 ble han erstattet som statsminister og ble utnevnt til nestleder for Russlands nasjonale sikkerhetsråd.

Særlig etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har Medvedev framstått som én av Russlands mest aggressive politiker, og har til stadighet truet Vesten - og andre som har støttet Ukraina - med militære angrep - også atomangrep.

- Det er trist å se på. Medvedev er en tragisk figur som opptrer som Putins lakei, sa seniorforsker Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Insitiutt (NUPI) til Dagbladet i 2023.