- Fullstendig på bærtur
I Sverige frarådes folk å bruke solbrillene som trender akkurat nå. Men nordmenn kan puste lettet ut, mener eksperter.
I svenske medier, først i Sveriges Radio og deretter i TV4 Nyhetene, uttaler optikere at trenden kan påvirke synet og i verste fall gi kreft på øyet.
Solskader kan ramme hornhinna, linsa og netthinna, framskynde grå stær, svekke synet og på sikt øke risikoen for øyekreft, kommer det fram.
Problemet, ifølge svenskene, oppstår fordi slike smale, små solbriller slipper inn lys fra sidene.
Men er söta bror på bærtur, eller er det riktig som svenske optikere sier?
- Mye som er vanskelig
- Svenskene er etter min mening fullstendig på bærtur hvis de mener at 90-tallsmoten er farlig for øyene. Det som er farlig for øyene, er å ikke bruke dem.
Det sier optiker Arvid Krogh til Dagbladet.
Han er daglig leder hos Krogh Optikk Majorstuen. Han er for øvrig også akkurat hjemme fra et seminar i Frankrike der noen av verdens fremste solbrillemerker har diskutert stråling.
- Det er mye som er vanskelig rundt om i verden, og om solbrillene er litt mindre, til og med ovale, så er ikke det krise for forbrukeren, sier han og fortsetter:
- Å si at de kan gi kreft, er å dra det for langt, mener Krogh.
Generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo, poengterer at hovedbudskapet bør være at du ikke må bruke 90s-briller over lang tid.
- Solbriller skal dekke godt slik at området rundt øyet og selve øyet blir beskyttet. Dette klarer ikke smale solbriller å gjøre, sier han.
Haugo sier at det er riktig at du kan risikere UV-skader både rundt øynene og på selve øyet, hvis de ikke dekker godt nok.
Kreftforeningen om solskader på øyet:
Foto: Kreftforeningen
Det finnes ikke godt grunnlag for å si at smale solbriller i seg selv gir økt risiko for kreft i øyet, forklarer Kreftforeningen til Dagbladet.
- Det riktige er heller å si at små eller smale solbriller kan gi dårligere beskyttelse mot UV-stråling, særlig fra sidene, enn større og mer heldekkende modeller, sier Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.
- Det er anbefalt å bruke solbriller som er CE-merket, og WHO anbefaler solbriller med UV400.
Føflekkreft i øyet er en sjelden kreftform, og det er heller ikke påvist at soleksponering øker risikoen for denne krefttypen.
I 2024 var det 84 nordmenn som fikk påvist uvealt melanom, 41 menn og 43 kvinner, forklarer hun.
- Det er uansett bedre å bruke solbriller i sterk sol, enn å la være! UV-stråling kan gi skader på øyene både etter kort tid i sterk sol og etter langvarig eksponering. Vi anbefaler solbriller som en del av solbeskyttelsen, og rådet er å beskytte seg når UV-indeksen er tre eller høyere.
De sier det samme som Krogh, at beskyttelse er særlig viktig ved snø, sjø og lys sand, fordi refleksjon kan forsterke UV-strålingen.
- Jo bedre og mer dekkende solbriller du bruker, jo bedre beskyttelse får du!
- Mange beskytter huden med solkrem for å unngå hudkreft. En solbrille beskytter øynene mot akkurat det samme. UV-lys i øyet kan gi flere ulike skader, og de fleste av dem kan bidra til redusert syn over tid, sier fagsjefen.
I butikken viser Krogh fram smale og brede briller. Det meste handler om hvor mye lys brillene skjermer for, og hvor tett de sitter på ansiktet, forklarer han.
- Hvis brillene sitter nærme, gir de bedre beskyttelse. Kjører du «secretary look» og har dem langt fram på nesa, blir du mer eksponert for lys og UV-stråler.
Men det vil jo ikke folk gjøre, tror han.
- UV-stråling kan blant annet gi snøblindhet og skade på hornhinnen, så folk vil jo bli utsatt dersom brillene brukes slik. Har du dem derimot nærmere øynene, gir de bedre beskyttelse.
Er nok ganske enige
Krogh og Haugo virker nokså enige om at reisemål og bruksområde er avgjørende for hvilke solbriller du bør bruke.
- Tenk på hvor og når du bruker dem. Det vil være soldager eller steder der man virkelig bør bruke egnede solbriller. Vårsola på fjellet er et typisk eksempel, sier han.
Krogh er femte generasjon optiker i butikken ved samme navn - og uroer seg ikke like mye som svenskene.
Ikke alle hopper på 90s-trenden, heller, påpeker han.
- Og så går dette i bølger. Folk, særlig nordmenn, er flinke til å bruke solbriller etter behov. Når de går på ski, så bruker de briller som dekker mer, det var jo derfor raske briller dukket opp også. Og er de på fjellet, eller på sjøen eller i sanda, der lyset reflekterer mer, så vil du automatisk kjenne behovet for en brille som beskytter deretter.
- Og så kanskje du vil ha 90s-vibe når du kjøper en kafébrille for å gå opp og ned en hovedgate. Det er ikke noe problem.
Moten har alltid vært i endring, forklarer Krogh - også når det gjelder solbriller.
Historisk sett var de veldig smale, og så ble de større før krigen, og så har 90s- og ovale briller kommet tilbake, særlig gjennom Saint Laurent og Miu Miu, ifølge optikeren.
Generalsekretær og fagsjef Haugo minner også om at solbriller alltid må være merket med «CE».
- Det er din sikkerhetsgaranti for at de stopper det skadelige lyset og at du unngår øyeskader.
Slik unngår du solskader på øynene:
- Sjekk at solbrillene er CE-merket.
- Bruk solbriller som også skjermer for stråling inn fra sidene.
- Bruk solbriller selv i dis og tåke hvis du er på ski eller på sjøen.
- Bruk gjerne en bred-bremmet hatt eller caps i tillegg til solbriller.
- Vær klar over at linser med UV-beskyttelse ikke beskytter hele det hvite området av øyet.
- Se aldri direkte på sola.
Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.