Herold

Nordnorsk debatt:Under 10 prosent av studentene ved UiT stemte i studentvalget. I NRK-saken «Dropper studentvalget: – døgnet går ikke opp» tolkes det som et tegn på lavt engasjement og manglende relevans.

Dette er en enkel forklaring. Nettopp derfor er den for enkel.

For ja – mange studenter kjenner ikke godt nok til studentdemokratiet. Ja – avstanden kan oppleves stor. Og ja – studenthverdagen er travel.

Men det betyr ikke at studentene ikke bryr seg.

Det betyr at vi har et synlighetsproblem – ikke et engasjementsproblem.

De siste årene har også preget studentengasjementet. Mange av dagens studenter startet studietiden sin under pandemien, med mindre tilhørighet og færre naturlige innganger til engasjement. Det setter spor.

På et tidspunkt var valgdeltakelsen nede på rundt 5 prosent. I dag er den høyere. Det betyr ikke at alt er løst – men det viser at utviklingen ikke er så enkel som den kan fremstå.

UiT er heller ikke noe unntak. Studentdemokratier over hele landet opplever det samme. Det handler ikke om at studenter bryr seg mindre, men om at det er mye å velge i – og begrenset tid til å engasjere seg i alt.

For realiteten er at studentstemmen betyr langt mer enn mange tror.

Når rektoratet utvikler universitetet, er vi med. Leder av Studentparlamentet sitter ved bordet med dekaner og ledelse. Studentrepresentanter deltar i styrer, råd og utvalg der beslutningene faktisk tas. Vi er ikke på siden – vi er en del av prosessene.

Men UiT er ikke ett sted. Det er 11 studiesteder, tre fylker og mange kommuner. Skal vi nå ut til studentene, er vi avhengige av et helt system: Studentparlament, campusting, studentutvalg og ansatte som bidrar til å spre informasjon og løfte saker.

Vi reiser rundt til campusene våre. Vi møter studenter der de er. Men vi vet også at alle har ulike innganger til studentdemokratiet.

Kanskje møter du oss fordi du ikke føler deg hørt. Kanskje fordi du søker støtte fra semesteravgiften. Kanskje fordi du er aktiv i en av over 120 studentforeninger. Eller kanskje bare fordi du er nysgjerrig.

Uansett inngang – vi er her.

Og vi jobber med saker som faktisk angår deg som student.

• Når studentene i Tromsø sto uten studenthus, var det vi som ropte høyest.
• Når studenter trenger billigere mat i kantina, er det vi som presser på.
• Når din studentforening får penger, er det vi som beslutter det.
• Når vi mente at ett studentombud var for lite til å hjelpe alle våre 15 000 studenter, var det vi som sa: Vi trenger en til.
• Når kunstig intelligens plutselig ble en del av studiehverdagen, var vi tidlig ute med å løfte det.
• Når samtaletjenestene var sprengt, tok vi ansvar og økte semesteravgiften for å styrke tilbudet. Det er reell påvirkning – mulig fordi Studentparlamentet velger studentrepresentanter til samskipnadsstyret.

Dette er ikke fjernt. Det er studentenes hverdag.

Valgforskeren peker på at deltakelse henger sammen med opplevd relevans. Det er riktig. Men relevans handler ikke bare om hva vi gjør – det handler også om at noen velger å engasjere seg.

Studentdemokratiet er ikke noe som skjer av seg selv. Det er avhengig av at noen deltar, slik at demokratiet kan jobbe for og med studentene.

Jeg, Vilde Sirma-Tellefsen Hveem startet selv som student i Harstad i 2021. Jeg flyttet senere til Tromsø for å jobbe fulltid med studentdemokratiet. Etter fem år ved UiT Norges arktiske universitet har jeg sett hvilke endringer studentrepresentanter faktisk får til. Det finnes en tydelig retning, klare prioriteringer og et genuint engasjement for å gjøre universitetet bedre. Studenter jobber med konkrete saker hver eneste dag, og mange bruker kveldene sine på å utvikle politikk for en bedre studiehverdag.

Samtidig trekkes det paralleller til politiske valg. Det er en interessant sammenligning, men den har noen viktige forskjeller. Stortingsvalg har betydelige kampanjebudsjetter, profesjonelle apparat og politikere som har dette som fulltidsjobb. I studentdemokratiet er det annerledes. Her er det i hovedsak studenter som engasjerer seg på fritiden, ved siden av studier og deltidsjobb. Arbeidsutvalget mottar et honorar, men det er langt fra sammenlignbart.

Det gjør ikke engasjementet mindre – tvert imot.

Så hvis du fortsatt er usikker på hva vi egentlig gjør, er det ganske enkelt:

1. Sjekk nettsiden vår – www.spuit.no
2. Følg oss i sosiale medier @sp_uit
3. Send oss en e-post på au@sp.uit.no eller kom innom kontoret vårt i Tromsø (eller si ifra – så kommer vi til deg)
4. Ring Vilde – så tar vi en prat

Dette handler ikke om en «eliteklubb».

Det handler om studenter som har et brennende ønske om å gjøre din hverdag på UiT så god som mulig.

Ja, valgdeltakelsen er lav.

Men det betyr ikke at studentene ikke bryr seg.

Det betyr at vi må bli flinkere – og at flere må møte opp.

Men ansvaret ligger ikke bare hos studentene.

Før valget sendte vi informasjon og materiell til ansatte via dekanene, med oppfordring om å løfte studentvalget i forelesningene. Om det faktisk ble gjort overalt, vet vi ikke.

Men én ting er sikkert: Uten studenter finnes det ikke noe universitet.

Studentene er ikke bare målgruppen – vi er selve drivkraften.

Så til ansatte og ledelse: Spill på lag med oss. Utfordre oss. Hjelp oss med å bli mer synlige.

Viljen er der, og beslutningene tas uansett. Spørsmålet er bare hvem som vil påvirke dem.

Derfor er studentenes engasjement avgjørende.

Takk til alle dere som sier ifra, sitter i møter og stemmer i valget – dere er med på å gjøre universitetet bedre.