Herold

Nordlig regnbue vignetten

Denne våren smaker som sjokoladeis

Det er vindfullt og fuktig i byen, men i sjelen brenner en liten flamme av tro og håp om det beste. For det er vår: det har blitt varmere, snøen smelter gradvis bort og avslører fortsatt fuktige stier som raskt tørker i solen.

Jeg merker en tydelig forskjell mellom våren i byen og på landet. I byen er det flere biler, flere hus, flere butikker, og det virker som om våren trenger raskere inn i de værbitte torgene og parkene og gjør krav på sin plass.

Utenfor byen går prosessen litt tregere – det ligger fortsatt mye snø i skogene. Men jeg vet at også her vil det snart dukke opp bare flekker mellom trærne, som et tegn på at den nye årstiden har kommet.

Denne våren smaker som sjokoladeis, selv om jeg ikke har spist det på en stund. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det blandingen av vanilje og et hint av sitronskall. Kanskje burde jeg bake sjokolademuffins eller brownies en dag og gjøre dagen litt bedre med duften av bakst.

Det skjer uten tvil et lite mirakel hver vår. Måtte det fortsette å bre seg som et solfylt teppe over våre breddegrader.

Endeløs tilbakekomst

Jeg kjenner et par – faktisk flere – som gjennom hele livet sitt stadig går fra hverandre og finner tilbake til hverandre igjen. Hver gang de går fra hverandre, sier de: «Nå er det definitivt over!» Og hver gang de finner sammen igjen, sier de: «Nå er det definitivt for alltid!»

Jeg ser på dem og lurer: Handler dette om «skjebne» og «bestemmelse», noe uunngåelig? Eller er de rett og slett to nevrotiske mennesker som verken klarer å være alene eller sammen med andre – og som samtidig er uutholdelige sammen?

Man må likevel innrømme at det er noe vakkert i det: mennesker som bryr seg så dypt om hverandre at de aldri slipper taket i tråden som binder dem sammen. Hvis man tror på teorien om to halvdeler, passer den godt for dem som alltid vender tilbake. Men det må være slitsomt.

Og så er det de som gifter seg igjen – med den samme personen. To, tre, til og med fire ganger i løpet av livet! Kanskje er dette mennesker som elsker høytider og feiringer. Å bli sammen med en eks igjen – er ikke det en utmerket anledning til en ny fest?

På den annen side, som mamma sier: livet er langt. Kanskje er det ikke så enkelt for de fleste av oss å ta en avgjørelse én gang for alle. Vi vokser fra hverandre, forandrer oss og tilpasser oss nye omstendigheter. Og bare de som klarer å vokse sammen, i samme retning, lever lykkelig alle sine dager. Det er ikke mange av dem, men jeg tror de finnes.