Herold

I Akershus trenger vi flere folk som kan bygge, skape, reparere, pleie og utvikle samfunnet videre.

Bedriftene våre trenger fagarbeidere, helsevesenet trenger flere ansatte, og industrien trenger ny kompetanse. Da kan vi ikke akseptere at altfor mange unge faller ut av skolen før de er ferdige. Likevel er det nettopp det som skjer hvert eneste år.

For mange ungdommer opplever at videregående blir et løp de ikke klarer å holde tritt med. Ikke fordi de mangler evner eller vilje, men fordi skolen fortsatt er for lite fleksibel og for dårlig tilpasset ulike måter å lære på.

Noen elever lærer best gjennom teori, andre gjennom praksis. Noen trenger et høyt tempo, mens andre trenger mer tid for å lykkes. Altfor ofte møter de samme system uansett behov.

Det var nettopp derfor Venstre innførte fullføringsreformen i 2021 da Guri Melby (V) var kunnskapsminister.

Reformen gjorde at alle som begynner på videregående opplæring nå har rett til å fullføre utdanningen, uavhengig av hvor lang tid det tar.

Målet var å gi flere unge en reell mulighet til å fullføre videregående og skaffe seg kompetansen de trenger for jobb eller videre utdanning. Reformen var et viktig steg i riktig retning, men en reform blir ikke bedre enn gjennomføringen av den.

For Akershus som allerede står i en voldsom vekst i elevtall, betyr fullføringsreformen også press på kapasitet og økonomi. Flere elever blir lengre i opplæringen, noe som krever flere elevplasser.

Dessverre ser vi nå at fylkene sitter igjen med regningen uten å ha fått verktøyene som trengs for å lykkes fullt ut. Når staten vedtar store reformer, men ikke følger opp med nok penger, blir konsekvensen at gode intensjoner møter en økonomisk virkelighet som gjør gjennomføringen vanskeligere. Det går utover skolene, lærerne og ikke minst elevene.

Derfor ber Venstre på Stortinget nå Ap-regjeringen om å legge fram en konkret finansieringsplan for fullføringsreformen. Det burde være helt grunnleggende at når staten lover mer til innbyggerne, så følger staten også opp med ressursene som trengs for å levere.

Vi må også sørge for at lærerne får verktøyene og kompetansen de trenger i møte med en skolehverdag i rask endring.

Kunstig intelligens og ny teknologi har allerede gjort sitt inntog i norske klasserom, og lærerne må ha både kontroll og kompetanse til å bruke dette på en måte som styrker læringen.

Venstre vil ha en skole som stiller krav, men som samtidig forstår at ulike elever trenger ulike veier til målet. En god skole handler ikke om å presse alle gjennom samme løype i samme tempo. Den handler om å gi flest mulig mulighet til å lykkes ut fra egne forutsetninger. For når unge faller fra, er det ikke bare den enkelte som taper. Hele samfunnet taper med dem.