Herold

Trygg oppvekst for barn og unge er noe av det mest grunnleggende vi har. Alle ønsker trygghet. Alle vil bekjempe ungdomskriminalitet. Men det avgjørende er hvordan vi gjør det, og hvilke prinsipper vi styrer etter.

For én ting må være tydelig: Det skal ikke lønne seg å være kriminell.

Samtidig vet vi at trygghet ikke skapes først når lovbrudd skjer. Den bygges lenge før, i barnehagen, på skolen, i fritidsarenaene, i familien og i nærmiljøet. Den skapes når barn blir sett tidlig, opplever tilhørighet og møter voksne som tar ansvar før problemene vokser seg store.

I mange kommuner, også i Asker, ser vi tegn til utenforskap. Noen faller ut av skolen, sliter med psykisk helse, eller trekkes inn i miljøer der kriminalitet blir en vei videre.

Da må vi stille det viktigste spørsmålet: Hva gjør vi før det er for sent?

Dette er politikkens kjerne. Er vi villige til å prioritere tidlig innsats, selv om resultatene ikke kommer over natten? Er vi villige til å styrke skolen, helsetjenestene og fritidstilbudene, før utfordringene blir akutte? Eller venter vi, og betaler prisen senere i form av økt kriminalitet og utrygghet?

Samtidig må vi være ærlige: Forebygging alene er ikke nok. Når ungdom begår kriminalitet, må det få tydelige konsekvenser. Reaksjonene må være raske, forutsigbare og merkbare. Hvis samfunnet ikke reagerer tydelig, risikerer vi å sende et signal om at kriminalitet kan lønne seg og det kan vi ikke akseptere.

Men straff alene løser heller ikke problemet. Ungdomskriminalitet henger ofte sammen med større strukturer, gjenger, økonomiske motiver og narkotika som krysser landegrenser. Derfor må vi kombinere tydelige reaksjoner med målrettet forebygging og oppfølging.

Det gjøres et viktig arbeid nasjonalt for å bekjempe kriminelle nettverk og hindre rekruttering av unge. Dette inkluderer styrket samarbeid mellom politi og toll, økt innsats mot narkotikakriminalitet og tiltak for å stoppe rekruttering inn i kriminelle miljøer.

Regjeringen har prioritert:

• Mer ressurser til politi og sikkerhet, slik at kriminalitet både kan forebygges og bekjempes effektivt
• Et strengere og mer moderne lovverk som gjør det enklere å reagere raskt og tydelig
• Tidlig innsats og forebygging blant unge, for å gi reelle alternativer til kriminalitet
• Bedre samarbeid mellom offentlige etater
• Integrering og kontroll som styrker trygghet og tillit

Målet er et samfunn der kriminalitet møtes med konsekvenser, samtidig som vi gir barn og unge muligheter til å lykkes.

I regjeringens «Plan for Norge» slås det fast at Regjeringen vil sikre at barn og unge som begår kriminalitet møtes med en rask reaksjon som virker. Samtidig styrkes de forebyggende tilbudene som gjør at barn og unge blir sett, hørt og inkludert. Idrett, kultur, frivillighet og gode lokalsamfunn er avgjørende for fellesskap og mestring i barn og unges liv.

Når vi utvikler politikk, må vi tørre å stille de vanskelige spørsmålene: Hvor svikter vi i dag? Hvilke tiltak virker faktisk? Og hvordan sikrer vi at både forebygging og reaksjoner fungerer bedre sammen?

Dette løser vi ikke alene. Kommunene må styrke innsatsen i skole, helse og oppvekstmiljø, samtidig som staten må bidra med nødvendige verktøy og ressurser.

Samarbeid er avgjørende.

Trygghet skapes ikke ved å velge enten forebygging eller straff. Den skapes ved å kombinere dem.

Vi må være tydelige:

Kriminalitet skal få konsekvenser.

Men ungdom skal også få en ny sjanse.

Ved å stille krav, sette grenser og samtidig gi oppfølging, utdanning og muligheter, kan vi hjelpe flere tilbake på rett spor. Slik forebygger vi ny kriminalitet og slik bygger vi et tryggere samfunn for alle.

Det handler ikke bare om å reagere når noe går galt. Det handler om å sørge for at færre havner der i utgangspunktet. Det handler om et samfunn som både stiller opp og stiller krav.