Hvem betaler prisen — og hvorfor tar det så lang tid?
Tromsøbrua er nå stengt for biltrafikk. Begrunnelsen er vedlikehold og utvidelse av sykkelveien. Det kan godt hende at dette er nødvendig. Men midt i dette tiltaket er det en logisk brist som er vanskelig å forstå — og en gruppe mennesker som betaler en pris ingen ser ut til å ha regnet på.
La oss starte med tempoet. Under koronapandemien bygde Kina et fullverdig sykehus på én uke. I Tromsø skal 7-8 mann bruke syv måneder på å pusse opp ei bru. Mens de jobber på én liten del av brua, er hele brua stengt for all biltrafikk — døgnet rundt, hver eneste dag. Det reiser et legitimt spørsmål: Er dette den mest effektive måten å organisere arbeidet på? Kunne man ha satt inn flere folk, jobbet i skift, og gjort det på halvparten av tiden?
Men det som virkelig er vanskelig å forstå er dette: Busser får lov til å kjøre over brua på dagtid. Det er bra. Men taxi får ikke. Det er ikke bra — og det er ingen god forklaring på skillet.
Taxi er ikke luksustrransport. For mange eldre, kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne er taxi den eneste reelle muligheten til å komme seg til legen, til sykehuset, til dialysen. Disse menneskene har TT-kort — en ordning som skal kompensere for at de ikke kan bruke vanlig kollektivtransport. Nå bruker de opp kvotene sine i rekordfart fordi hver eneste tur går lange omveier via tunnelen. Kvoten er den samme, men turene koster dobbelt så mye i kilometerpris. Det rammer dem som allerede har minst å gå på.
Barn med spesielle behov rammes på samme måte. Mange kjøres i taxi til og fra skolen som en del av vedtaket om tilrettelagt skoletransport. Lengre kjørevei betyr lengre dager, mer tretthet og større belastning — for barna og for familiene.
Hvis buss kan kjøre over brua på dagtid uten at det er til hinder for arbeidet, må noen forklare hvorfor taxi ikke kan gjøre det samme. Det holder ikke å si at «slik er regelverket» når konsekvensen er at de svakeste i samfunnet betaler den høyeste prisen.
En midlertidig dispensasjon for taxi — særlig for TT-brukere og pasienttransport — er et minimumskrav. Det ville kostet lite å innføre, men betydd enormt for dem det gjelder.
Troms fylkeskommune og Tromsø kommune: Dere kan ikke kalle dette en vellykket omstilling så lenge dere ikke ser dem som ikke kan omstille seg.