- Det er har vært helt eventyrlig
For to år siden så det mørkt ut for Tine-fabrikken på Frya.
Planene om nedbemanning lå klare. Melketappingen skulle kuttes og flyttes ut av dalen.
Men så skjedde det noe.
En uventet trend kom inn fra sida, og skøyt produksjonen i en helt annen retning.
- Det har vært helt eventyrlig
Kort fortalt
Reagerer: - Ubehagelig
Annonsørinnhold
Black Friday-kuppsom rydder for deg
Det er ikke det eneste som har vokst her.
De siste åra har mye blitt større hos Frya-fabrikken.
Mellom E6 og dalsidene midt i Gudbrandsdalen, summer produksjonen som aldri før.
Det kan de særlig takke ett spesielt fenomen for: cottage cheese-trenden
Annonsørinnhold
Slettergjelden din
Frp-topp raser: Hold fingra av fisen
Pinnekjøtt 2025: Tre får sekser!
Cottage cheese-trenden har bidratt til:
- Plikter å spise hver dag
Slik lages cottage cheese:
For at Tine skal klare å mette nordmenns cottage cheese-behov, må produksjonen i ysteriet gå døgnet rundt - sju dager i uka.
Også på kjølelageret dominerer den gjenkjenbare lilla-fargen hylleveggene.
- Cottage cheese er stjerna her nå. Det har blitt kjempeviktig de to siste åra, forteller anleggssjef Sigrid Svanborg.
Mister lappen overalt
Utenfor fabrikken står trailerne på rekke og rad for å avlevere titusenvis av liter med råmelk.
Hver dag tappes rundt 250 000 liter inn mot produksjonshallen.
De sju tankene tømmes flere ganger i uka, for å få det «hvite gullet» ut til linjene og seinere i glass og frokostskåler.
Slik volumet er nå, nærmer Frya-fabrikken seg 100 millioner liter melk inn per år, fra et stadig større område rundt Gudbrandsdalen
Hansken er kastet
Hvor mye protein trenger du?
Advarer nordmenn
- Folk blir relativt sjokkert
Mer om
Tine-fabrikken på Frya opplever en enorm økning i produksjon av cottage cheese, med 32 tonn produsert daglig for å møte etterspørselen.
Etterspørselen har eksplodert de siste to årene, og fabrikken har måttet utvide både bemanning og utstyr.
Proteintrenden har gjort cottage cheese populært blant nordmenn, og anleggssjef Svanborg er spent på om veksten vil fortsette.
Frya-fabrikken planlegger å produsere over 10 000 tonn neste år, og ser også økt interesse for andre proteinrike meieriprodukter.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
FRYA/GUDBRANDSDALEN (Dagbladet): - Får dere plass? roper produksjonsleder Bjørn Børde.
Et konstant brøl fra maskiner som durer og tusenvis av liter med melk som suser gjennom produksjonshallen, overdøver nesten alt.
Produksjonslederen øker stemmevolumet så godt han kan for å bli hørt av de rundt ti arbeiderne som bare står noen meter framfor ham.
De svartkledde teknikerne peker og signaliserer korte beskjeder til hverandre.
Framfor dem står en diger ståltank som snart skal få sin faste plass, på en av produksjonslinjene i Tine-fabrikken.
Størrelsen gjør det noe kronglete. Det er omtrent bare centimeter å gå på, men arbeiderne vet hva de driver med.
- De tankene vi har her nå, blir for lite. Vi må ha større buffering, slik at vi kan produsere mer, sier produksjonslederen som fornøyd følger med.
Mer om det straks. For ukas «snakkis» rundt meieriselskapet har dreiet seg om at Norsk Melkeråvare (NMR), som er et datterselskap av Tine, umiddelbart stanset bruken av såkalte Bovaer i ku-fôr, grunnet bekymringer om negative effekter i Danmark.
Danske bønder har hevdet at dyra deres blir syke eller produserer mindre melk på grunn av det metanhemmende stoffet.
- Det er ikke dokumentert at sykdom er forÃ¥rsaket av bovaer, men fagfolk kan heller ikke med sikkerhet avkrefte en sammenheng. Vi er føre var og stanser praktisk uttesting i Norge til vi har fÃ¥tt flere svar, forklarer leder av NMR, Johnny ÃdegÃ¥rd, til DinSide.
Tine, som adskilt enhet, forholder seg til NMRs beslutning, ifølge pressevakt Anette Ivsett. Produksjonen går som normalt.
- Verdikjeden til meieriaktørene er ikke pÃ¥virket av dette i det hele tatt, sier ÃdegÃ¥rd.
Den milde, allsidige hytteosten som før ble forbundet med «slankemat» for voksne kvinner på diett, har nå fått et mer hverdagslig ansikt. En naturlig del av kostholdet til mange nordmenn.
Her til lands startet produksjonen av hytteosten slik vi kjenner den i dag allerede på slutten av 50-tallet. Det første kjente produksjonen fra Tine skjedde på 60-tallet, men det var ikke før høsten 2023 at salget virkelig skøyt i været.
- Det er et voldsomt volum, sier produksjonsleder Børde.
Stabel på stabel med de karakteristiske lilla plastkoppene fyller produksjonslinja. Maskinene trykker rytmisk på plass lokk på begerne, mens en konstant flom av blinkende UV-lys stråler gjennom.
Produksjonslederen følger blikket på den hvite, klumpete massen som skytes presist ned i boksene, før brettene med ferdig forseglede og fylte beger fyker oppover rullebåndene.
Tappingen av alle de seks sortene skjer vekselsvis på samme linje gjennom hele døgnet. Nå durer dagens siste runde. Boksene får det oransje lokket, med smaken mango.
Frya-fabrikken er den eneste av Tines 32 anlegg som lager denne varen.
- Det har hatt jevn vekst tidligere, men de siste to årene har det virkelig eksplodert, forteller Børde.
NÃ¥ tappes rundt 32 tonn om dagen. 8000 beger i timen.
Det må til for å dekke etterspørselen som har vokst seg blant forbrukerne. For siden salget eksploderte for to år siden, har den vært så stor at meieriet flere ganger ikke har kunnet dekke interessen.
Det å ikke kunne levere nok av det «alle» snakker om, har til tider vært frustrerende, ifølge produksjonslederen.
- Nå kan det være krevende og hektisk i perioder, men om det hadde vært motsatt, hadde det jo vært enda mer belastende. Det er et luksusproblem, forteller Børde.
Derfor har de måttet gjøre flere tiltak for å sikre leveringen av cottage cheese. Både bemanning, utstyr og produksjonstid har blitt utvidet i flere etapper.
Det merkes tydelig inne i produksjonshallen at etterspørselen har gitt flere jobber hos meieriet.
Rundt hvert hjørne svirrer det arbeidere med det gjenkjennbare melkespannet på brystet.
Mellom metervis på metervis av rør fylt av rennende melk, kvalitetssjekker de at det som skjer inne i beholderne, til slutt ender i det resultatet det skal være i begrene og kartongene.
Hver halvtime kontrolleres smak, lukt og vekt. Det blir et par smaksrunder av det «hvite gullet» gjennom dagen for operatørene.
- Her jobber vi på, utbryter Irma Benetyte inne i ysteri-delen av fabrikken.
Hodet hennes stikker opp fra en av de fire store tankene. PÃ¥ innsiden flyter det som snart skal bli hytteost.
Benetyte er blant dem som i sommer ble ansatt som operatør på cottage cheese-linja for at meieriet skal kunne mette sultne forbrukere i enda større grad.
- Vi lager myyyyye. Jeg hadde ikke trodd at det var såpass før jeg begynte. Du føler på en måte at du gjør noe viktig, når så mange vil ha det, sier hun og smiler.
Hodet hennes dukker ned igjen mellom de halvvarme metallbeholderne. Operatøren tar prøver for å sjekke at temperaturen stemmer.
I løpet av de 12 timene det tar fra melka kommer inn i tankene til det er ferdig i begeret slik vi kjenner det, er det mye som skal klaffe.
- Det går ikke helt av seg selv. Det er krevende håndverk å vite når du skal skjære osten. Det er en kritisk fase i prosessen med mange vurderinger, for om du skjærer på feil tidspunkt kan du ende med en annen type ost, forklarer Børde.
Produksjonslederen underdriver ikke. Det hele er en kjemisk prosess hvor både varme, røring og skjæring sammen danner de små, hvite kulene vi kjenner i begeret.
- Det er nok ukjent for mange. Det er fort gjort å tenke at dette bare er en ost, men rene ostekorn er ganske kjedelig å spise. Det er greit å få blandet det ut med dressing, og eventuelt smak, forteller Børde mens han speider ut over ysteriet.
Anleggssjefen innrømmer at hun personlig ikke er den største tilhengeren av hytteosten, men interessen blant nordmenn er hun godt fornøyd med.
Fra kontoret i fabrikken lyser det stolthet av Svanborg når hun forteller om utviklingen. Selv kommer hun fra gård, og har snart jobbet i Tine i 20 år.
Da hun kom inn i rollen som anleggssjef på Frya høsten 2023, var situasjonen en helt annen.
Like etter ble det vedtatt at ordreproduksjonen skulle flyttes. Melketappinga skulle kuttes.
- Vi ble veldig lei oss da vi fikk vite at vi kunne miste så mange arbeidsplasser.
SÃ¥ skjedde det noe. Planene ble utsatt, og bare kort tid etter ble fabrikken sendt i motsatt retning.
Det takker anleggssjefen proteintrenden, som oppsto omtrent parallelt med nedbemanningstida, for.
Så har det bare fortsatt å vokse og vokse. Det var egentlig ganske overraskende til å begynne med, og kom litt som julekvelden på kjerringa. Det hadde ikke blitt kjørt noen kampanjer for å få dette til å skje, proteintrenden slo bare til på cottage cheese.
Det har jo vært helt eventyrlig, legger anleggssjefen til.
Det er ingen tvil om at hytteosten har vært mest populær. Men det er også andre produkter hos fabrikken, særlig med de syv bokstavene, som har fått bein å gå på.
For norske forbrukere fyller kjøleskapene med proteinrike meieriprodukter som aldri før.
Bare i første kvartal av 2025 økte salget av kvarg med 36 prosent, og cottage cheese med hele 40, ifølge Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK).
PÃ¥ linjene med kvarg, YT- og gresk yoghurt i fabrikken jobber maskinene minst like kjapt.
Dagligvarekjedene har flere ganger tidligere meldt om utfordringer med å holde hyllene fulle også når det gjelder nettopp disse proteinrike meieriproduktene.
Etterspørselen viser seg i resultat i Frya-fabrikken. Blant annet skal den store tanken som i disse dager er på vei inn i fabrikken, gjøre at de unngår slike utfordringer igjen.
Det skal bidra til enda mer protein-yoghurt til forbrukerne, sier produksjonsleder Børde.
Med denne megatrenden, tenker jeg at protein har blitt litt allemannseie. Det er ikke bare for de som er veldig opptatt av trening og helse, men har blitt et mer generelt fokus. Det tenker jeg kan være bra, forteller anleggssjef Svanborg.
Det har også matforsker Annechen Bugge tidligere bekreftet til DinSide.
- Matvanene våre går i bølger hele tida, og det er en identitetsmarkør. Nå er det proteintrenden som er på moten og det folk er opptatt av.
Med det har nettopp flere urnorske matvarer kommet fram i lyset, ifølge henne.
- De tendensene gjør at vi tar tilbake gamle teknikker og råvarer, og at nordisk mat som kvarg, gammalost, pultost og cottage cheese er i vinden. Det er jo litt morsomt å se at disse gamle produktene appellerer til unge.
Bugge forklarer at hun ikke er en moralist når det gjelder «proteinhysteriet».
- Om du sammenlikner med fast food, fett, sukker og sukkerholdige drikker, så tenker jeg ikke at det er veldig problematisk om slike naturlige proteinrike varer appellerer til unge, og at det er en proteintrend blant dem.
Det samme peker også klinisk ernæringsfysiolog, Cathrine Borchsenius, på.
Hun har tidligere uttalt at trenden med proteinprodukter har «tatt litt av», fordi mange av dem ikke er spesielt sunne i seg selv.
Likevel er hun positiv til matvarer som er naturlig rike på protein.
- At folk nå for eksempel velger å spise mer cottage cheese, er jo bare bra, sa hun til DinSide i oktober.
Kilde: Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog
I 2025 ligger Frya-fabrikken an til å lande over 8000 tonn produsert hytteost. Neste år håper Svanborg på femsifret, med 10 000 tonn.
- Jeg er veldig spent på om vi har lagt den sterkeste veksten bak oss, sier hun.
Arbeiderne på meieriet er klar over at salget ikke vil fortsette å vokse inn i evigheten, og at det etter hvert vil flate ut.
- Men når dette nå har pågått i to år, så er det jo ikke noen døgnflue. Jeg tror det kommer til å stabilisere seg på et høyere nivå enn det var da det startet, konstaterer Svanborg.
Anleggssjefen titter ned på PC-skjermen og forklarer at de ligger an til gode prognoser for å kunne dekke etterspørselen det neste året.
Ifølge henne forventer de en sterkere vekst på yoghurtsortimentet enn det de tidligere har sett. Satsingsområdene for produksjonen på Frya framover, er hun derimot ordknapp om.
- Vi har en plan, men det er jo hemmelig, sier hun kort.
Også når det gjelder smaksutvidelser for «stjerne-produktet», er anleggssjefen noe hemmelighetsfull.
- Men jeg blir veldig overrasket om det ikke kommer, hvis jeg kan si det på den måten, legger hun til med et lurt smil.
-
- I 2025 investerte Tine rundt 25 milloner kroner i nytt utstyr for å utvide produksjonen på Frya.
- Salget av cottage cheese har økt med 69 prosent de siste to åra.
- Senest i sommer økte bemanningen med 17 nye ansatte for å møte etterspørselen for cottage cheese.
- Produksjonen i ysteriet har gått fra seks til syv dager i uka.
- Det jobbes med døgnkontinuerlige skift. Med andre ord produseres det cottage cheese 24 timer i døgnet, syv dager i uka.
-
- Cottage cheese er fersk ostemasse som lages av pasteurisert skummet melk.
- Melka blir pumpet inn på ystekarene, og tilsatt løpe og melkesyrekultur.
- Slik dannes en såkalt «koagel» ostemasse, som vil si at ostestoffet skiller seg fra mysen, og det begynner å bli ost med den konsistensen og smaken man er ute etter.
- Etterhvert skylles mysen ut, og de ostekornene blir skylt med vann.
- De små ostekornene til av at de skjæres med store knivblader inne i karet, først som små firkanter som likner sukkerbiter.
- Gjennom videre røring og behandling blir det til de korna som vi kjenner det i begeret.
- Ostekornene havner til slutt på en egen tank, hvor de blandes med en dressing. Langt fra den typen som vi kjenner til hamburger eller pizza, men med fløte, melk og salt.
- Mengden og typen dressing avgjør hvor mye fett det er i det endelige produktet - og om det dermed blir en mager eller original variant.