Herold

Jeg har jobbet ganske hardt for å føle meg trygg ute helt alene. Nå føler jeg på hvor lite det skal til for å rokke ved den tryggheten.

Jeg husker godt den første teltturen jeg hadde på egen hånd.

Jeg gikk ikke så langt fra bilen, for å ha en rask retrettmulighet.

Det mente jeg at jeg trengte, for ville jeg tørre å bli der hele natten?

Biografi Anniken

Jeg slo opp teltet rett ved et vann, laget middag og nøt stillheten utover kvelden. Men da jeg la meg inne i teltet, var sansene skjerpet. Hva var den lyden der? Er det noen utenfor teltet? Ja, er det ikke det?

Det var aldri det – men likevel var forestillingene mine gjennom natten mange. Men jeg var mentalt forberedt på dette, og forsøkte så godt jeg kunne å parkere tankene underveis.

Det er ikke noe å være redd for.

Det er ingen andre her.

Det er svært sjelden noen blir overfalt, ikke i telt, ikke i det hele tatt.

Og det er jo riktig.

Så langt jeg vet er det svært sjelden at innbyggerne i Asker og Bærum blir utsatt for overfall av ukjent gjerningsmann, og det er trygt å ferdes alene i kommunene våre.

Heldigvis.

Men nettopp derfor treffer den siste tids hendelser ekstra hardt.

For når to eldre kvinner på Rykkinn skal ha blitt angrepet av en mann i løpet av de siste to ukene, er det klart at det sprer frykt.

I tillegg har en eldre kvinne fortalt det samme etter å ha gått tur på Hernestangen ved Hyggen sør i Asker.

Da Budstikka var på Rykkinn torsdag kveld, snakket vi med flere som er engstelige etter disse episodene. Vi møtte også 36 år gamle Helene som selv kunne fortelle om det hun opplevde som en skremmende situasjon.

To kvinner angrepet i samme område: – Mange er redde, nå kjøper jeg pepperspray

Hun sa hun ville skaffe seg pepperspray, og at hun kjenner til flere som går med kniv for å føle seg tryggere.

Sånn kan vi ikke ha det.

Det sier også politiet, som opplyser at de bruker mye ressurser på å finne ut hva som har skjedd, og hvem som står bak.

Politiet har selvfølgelig mange saker på agendaen, og mange potensielle lovbrudd å etterforske, alle sammen like viktig for dem det gjelder.

Men det er lov å hevde at dette er blant de aller viktigste.

For de potensielle konsekvensene av at en slik frykt sprer seg i samfunnet, er store.

Plutselig tør vi ikke ferdes utendørs alene lenger, vi mister bevegelsesfriheten vår, og sammen med den tilliten vi har til hverandre i samfunnet.

Nå er jeg opptatt av at disse hendelsene ikke kan få påvirke meg og mitt liv.

Jeg liker å være ute alene, det være seg i boligområder eller i skogen, og det har jeg lyst til å fortsette med.

Per nå råder politiet folk på Rykkinn til å være på alerten, og være oppmerksom på det som skjer rundt dem.

Det er for så vidt ikke et veldig inngripende råd, det høres fornuftig ut, uavhengig av kontekst. Men det er likevel provoserende at andres adferd skal få begrense andre.

Håpet må uansett være at den frykten folk føler på nå, ikke får rotfeste.

Det skal være trygt å ferdes alene i kommunene våre.

Den tryggheten må vi få tilbake.