Herold

Einar Hedegart har norsk vintersports lengste fingre. De neste årene må han få bruke dem på avtrekkere.

Det er en leken frekkhet ved nordtrønderen Einar Hedegart som man nok bare har sett fra en sambygding med etternavn Northug i norske skiløyper de siste tiårene.

Derav også fingrene.

Hedegart har vist en smilende langfinger til alt av etablerte sannheter i våre største vintersporter.

Han er skiskytteren som nektet å høre på advarslene mot å utfordre det mektige langrennsmonsteret – og endte med å beseire det, gang etter gang etter gang.

Hadde ikke Hedegart blitt henvist til bronsemedaljen under OL i Italia i vinter, hadde dominansen på det nærmeste vært total på spesialdistansen 10 kilometer i fri teknikk.

I Hedegarts første egentlige sesong som langrennsløper.

SUKSESS: Einar Hedegart sanket inn en tre medaljer under OL i Milano og Cortina.

Veldig vanskelig å akseptere

Aksepten på tvers av idrettene sitter langt inne å oppnå, selv med et så nært slektskap som mellom langrenn og skiskyting. Og det er på et vis forståelig.

Hvordan skal man ellers rettferdiggjøre egen fortreffelighet som langrennsløper av ypperste klasse hvis en tilsynelatende tilfeldig skiskytter bare kan låse inn børsa og slå deg og resten av verdenseliten i første forsøk.

Dette er nemlig realiteten norsk mannelangrenn har måttet forholde seg til i vinter. 24-årige Hedegart fra Inderøya var så god fra første renn at han tidlig ble umulig å utelate fra et OL-lag, selv om man merket motviljen i hvert rosende ord fra alle i langrennsledelsen.

Heldigvis gjorde langrennssjef Eirik Myhr Nossum det eneste riktige og aksepterte realitetene.

TOK ET VALG: Eirik Myhr Nossum måtte til slutt innse at det var umulig å utelate Einar Hedegart fra en OL-tropp.

Dette gjorde også at Hedegart reiste hjem med to OL-gull i stafetter i tillegg til den individuelle medaljen.

En langrennsstjerne var offisielt født. Bare to måneder senere vil han selv skru av lyset.

Einar Hedegart vil igjen bli skiskytter. Det må han faktisk få lov til.

Men så enkelt er det selvsagt aldri i norsk vintersport.

Det ufravikelige krav

Det er nemlig én grunnleggende forutsetning som må oppfylles for Hedegarts retur til sin opprinnelse, rent sportslig. Han vil på elitelandslaget. Det er nye tider i norsk skiskyting.

Under NM sist helg fikk vi noe så sjeldent som et trenerskifte på direkte TV. I det vi må kalle tiltredelsestalen, også den TV-overført, lovet den nye treneren for de mannlige skiskytterne, Patrick Oberegger, forandringer i opplegget, uten å spesifisere videre hva det kan dreie seg om.

Disse forandringene burde i hvert fall inkludere en mindre rigid inngang til de formelle kravene for landslagsplasser.

Einar Hedegart er en unik mulighet for hele skiskyttersporten.

Han er en outsider med ekstreme sportslige egenskaper, en sjelden ureddhet og et gedigent kommersielt potensial.

Også i skiskytingen vil han likevel være en stjerne blant mange. Norges mannlige skiskyttere har nemlig overbevist stort gjennom vinteren.

I en sesong preget av Sivert Guttorm Bakkens forferdelige dødsfall klarte likevel en rekke av de norske stjernene å imponere stort, inkludert under OL-øvelsene i Anterselva.

Det betyr i praksis at planene må endres hvis Hedegart skal med. Landslaget må utvides med en ekstra plass, en slags force majeure-kvote.

PROFILER: Denne gjengen kan få en ny konkurrent neste sesong.

Den viktigste vintersporten

Nå er det opp til Oberegger og hans nye assistent Anders Øverby å følge Eirik Myhr Nossums eksempel fra vinteren og si ja til Einar Hedegart – på vegne av hele skiskyttersporten.

Alt annet vil bokstavelig talt være et, jo da, bomskudd.

Men det er flere hensyn som gjør dette til en unik mulighet for skiskytingen, når de nå først har den. Det Hedegart i så fall indirekte gjør, er også å stemple langrenn som noe betydelig mer uinteressant enn skiskyting, med mulig unntak av OL-sesongene.

Dette er et signal med betydning ut over det som dreier seg om trønderen selv. Kampen om en stadig mer begrenset oppmerksomhet blant vintersportene blir enda mer intens i årene som kommer, ville det eller ei.

For skiskytingen vil en slik overgang for et ferskt stjerneskudd være med og definere den som den viktigste og mest spektakulære man har på vinteren.

NY HERRETRENER: Patrick Oberegger skal være skytetrener skiskytterherrene neste sesong.

Skiskytingens siste sjanse

Om tre kjappe år er det også VM på hjemmebane i Oslo og Holmenkollen. Kanskje er det med Einar Hedegart på startstreken som den aller største av favorittene.

Dette er en kombinasjon langrennssporten burde frykte.

I så fall blir Hedegart outsideren som aldri helt slapp inn. Han tok bare med seg to OL-gull og forsvant igjen.

For skiskytingen er det likevel også en siste sjanse, ifølge hovedpersonen selv. Sier de nei til å gi ham en landslagsplass, er det langrenn som har en stjerne for det neste tiåret.

Da skal Hedegart igjen låse inn våpenet og i stedet begynne på intens klassisk-trening for å utvide registeret. Og bli en formell del av generasjonsskiftet som ble ytterligere tydeliggjort av sprinttrener Arild Monsens ufrivillige avgang.

Ingen vet hvor Hedegart hopper

I skiskyting har man ikke drevet med klassisk teknikk på over 40 år. Man tenkte tidlig nytt. Nå kan man videreføre arven. Hvis man tør. Noen vil alltid reagere.

Hedegart selv har understreket at han ikke vil ta landslagsplassen fra noen.

Blir det i stedet en ekstraplass denne uka, går den til en som i hvert fall er så god at han under NM kunne finne frem våpenet for første gang siden i november og likevel gå inn til sølv på sprinten.

Dagen etter droppet Hedegart fellesstarten i NM og deltok i stedet litt overraskende i langrennet Janteloppet på Hafjell.

Ingen vet fortsatt helt hvor Hedegart hopper – unntatt selvsagt løpets arrangør, denne sambygdingen fra Inderøya med etternavn Northug.