Herold

Ukrainske droner brukes nå mot mellomdistansemål – mål mange kilometer bak frontlinjen. Den nye angrepstypen har gitt ukrainerne en vesentlig fordel i krigen.

Saken oppsummert

• Ukrainske droner brukes nå mot mellomdistansemål, 30 til 300 kilometer bak frontlinjen. Dette gir Ukraina en strategisk fordel i krigen mot Russland
• De har til nå brukt to hovedtyper droner: Små droner for nærfrontangrep og større, forhåndsprogrammerte droner for langdistansemål. Nå har det kommet en ny klasse.
• Ukrainas militære ledere hevder dronene har bidratt til å stoppe russisk fremrykning og til å ta tilbake territorium

Dronekrigen i Ukraina har til nå for det meste blitt utkjempet med to forskjellige klasser droner. En av dronetypene er de relativt små som angriper mål nær frontlinjen.

Det er disse det er lagd utallige videoer med. Russiske kjøretøy, stillinger og enkeltsoldater blir angrepet og ødelagt av, for det meste, små droner med en beskjeden eksplosiv ladning.

Disse blir styrt direkte av et menneske.

Kartet viser der mellomdistanse-dronene nå rammer. Det er mellom de stiplete, røde strekene. Her kunne de russiske styrkene før føle seg relativt trygge. Det kan de ikke nå.

Den andre typen er mye større. Det er langdistanse-droner som brukes mot mål langt inn i Russland.

Det er med disse ukrainerne angriper fabrikker, oljeinstallasjoner og andre mål som er viktig for den russiske krigsproduksjonen. De har motorer som går på bensin, har vinger og er forhåndsprogrammert. Det betyr at de blir sendt mot et punkt der ukrainerne mener det er et mål.

Etter det, er de ikke under styring av et menneske. De er både sårbare for luftvern og er ikke så presise.

Det nye i krigen

Ukrainerne definerer mellomdistanse som alt mellom 30 og 300 kilometer unna. At mål i denne sonen i økende grad blir angrepet, er det nye i krigføringen.

Dronene som brukes ligner på de som angriper mål dypt inne i Russland, men det er en vesentlig forskjell.

– Videoer fra slike angrep viser at de styres direkte av mennesker, forteller luftforsvarsekspert Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Fordi vi kan se videoer tatt opp av disse dronene, betyr det at de har hatt kontakt med ukrainske styrker under angrepet.

På grunn av den kortere rekkevidden, kan disse dronene også bli utstyrt med større sprenglegemer.

Fra produksjonen av en FP-2 mellomdistanse-drone ett eller annet sted i Ukraina. Store deler av dronen er lagd av treverk. Det gjør den billig.

Effektiv kampanje

– Disse dronene blir blant annet brukt til å angripe russisk logistikk. Altså alt det som skal til for å opprettholde striden ved fronten, forteller Haga.

– Luftforsvarssystemer og radarer er også mål.

Å angripe disse målene har gitt ukrainerne to fordeler i krigen, sier Haga:

– Russerne har det nå vanskeligere med å forsyne troppene med det de trenger. De har også problemer med å få folk til fronten.

Russerne får derfor heller ikke utnyttet situasjoner der ukrainerne står svakt, mener Haga.

Det er slike droner vi har sett mye av i Ukraina. De er små, drevet av elektriske motorer og styres direkte av et menneske.

Ukraina tar territorium

Dronene blir også dratt fram av den ukrainske militære ledelsen som en av grunnene til at de har fremgang ved fronten.

– En ny modell for krigføring er introdusert. Vi bruker spesialiserte droneavdelinger, og ubemannede luft- og bakkesystemer. Vi kombinerer dette med infanteri i et enkelt integrert system, meldte det ukrainske forsvarsdepartementet på Telegram.

Ukrainerne hevder at de ikke bare har stoppet den russiske våroffensiven, men også tatt territorium de siste månedene.

– I mars måned tok vi kontroll over femti kvadratkilometer, sa den ukrainske forsvarssjefen Oleksandr Syrskyj denne uken.

Den ukrainske forsvarssjefen Oleksandr Syrskyj fortalte denne uken at de har kombinert nye og gamle elementer i forsvaret på en ny måte.

Innrømmer problemer

Det er mange meldinger på sosiale medier fra russiske krigsbloggere om den nye droneaktiviteten.

– Fienden bryter gradvis gjennom forsvarslinjene. Det er en reell risiko for å miste tidligere vunnet terreng mot Zaporizjzja skriver bloggeren Rybar.

– Ukrainsk suksess skyldes i stor grad overlegenhet på dronefeltet og ferske forsterkninger, fortsetter bloggeren.

En annen blogger, Alexander Kharchenko, skriver i et innlegg at ukrainske droner har gått gjennom en stor teknologisk endring. Han forteller om angrep mot militært utstyr opp til hundre kilometer fra frontlinjen.

Hva er egentlig nytt?

Dronene som til nå har vært aktive ved fronten, har for det meste blitt styrt av et menneske.

Det betyr at et menneske ser det dronene ser. For å få til det, må dronen være i stand til å kommunisere med operatøren. Det gjøres med radiosignaler, eller gjennom fiberoptiske tråder som slippes ut av dronene.

Det begrenser også avstanden betydelig.

Akkurat hvordan mellomdistanse-dronene blir styrt, er ikke klart.

– De kan bli styrt gjennom et slags nettverk av droner som bare fungerer som releer. Altså at de med radiosignaler kobler operatøren til den angripende dronen, spekulerer major John Helge Samdal.

Han underviser ved Krigsskolen, og har droner som spesialområde.

Samdal tror at mellomdistanse-dronene også kan arbeide autonomt. Det betyr at de gjennomfører angrepet selv, uten å bli styrt aktivt av et menneske.

– Ukrainerne har løst et teknisk problem, forteller Samdal.

Senest denne uken var han i møte med ukrainske droneeksperter, som fortalte hvor langt fram de hadde kommet med autonome droner.

– De er i stand til å gjenkjenne terrenget og mål. Da behøver de ikke bli aktivt styrt, og kan ikke stoppes av såkalt jamming, forteller Samdal.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: