Herold

La dere ikke stoppe av TikTok-videoen som har tatt av i det siste: Byens loppiser er fortsatt stedet for å finne ønskede – og uønskede – skatter.

Eirik Lysholm bio til byline

Sist helg startet loppemarkedsesongen. På skoler over hele byen var det lange køer.

Avisa Oslo intervjuet influenser Maria Wos, som raste etter å ha besøkt Tåsen og Smestad.

– What the fuck er dette her for no? sa hun i en TikTok-video som raskt fikk svært mange visninger og tusenvis av likes.

– What the fuck er dette her, tenkte jeg også da jeg i fjor besøkte et av byens største loppemarkeder.

Det jeg fant var noe ganske annet enn de dyre pelskåpene som influenseren lot seg irritere av. Jeg knipset et bilde, gikk hjem og sjekket i ettertid. Mine verste mistanker ble bekreftet. Ganske riktig hadde jeg funnet det jeg fryktet, en slags uønsket skatt.

Likevel klarte jeg ikke å bli så veldig sint.

For jeg har selv jobbet mange nok timer på dugnad for et av byens store loppemarkeder. Jeg vet at det handler om å finansiere skolekorps, at foreldre må delta, og at det i sum blir svært mange tunge løft både billedlig og rent faktisk for hundrevis av foreldre.

Jeg har stått og tittet på et verdiløst dødsbo, som noen tenkte å gi oss for å slippe å rydde opp selv, og jeg har båret et piano, som senere viste seg ikke å fungere, ned ei baktrapp på St. Hanshaugen. Jeg har bekymret meg for hvor mye som måtte kastes etter loppisen.

Men det viktigste var det som skjedde i nabolaget.

Vi foreldre svettet og sleit, og vi ble kjent med hverandre. Det hadde verdi. For korpset, for ungene våre og for lokalmiljøet.

Og selvsagt hadde det også verdi for alle som kom på besøk for å gjøre et varp – eller kanskje bare for å støtte den gode saken.

Men vi var ikke profesjonelle, og vi drev ikke noen utpreget kuratering av det som skulle stilles ut. Først og fremst var det en gedigen dugnadsinnsats fra et helt lokalsamfunn.

Derfor synes jeg det er topp at slike loppiser finnes, og jeg liker faktisk å gå rundt og se at det går skikkelig bra med noen av dem. Jeg blir oppriktig glad når jeg kan lese i Avisa Oslo at loppemarkedet på Tåsen skole aldri har kastet så få lopper som etter årets loppemarked.

Influenser Maria Wos er ikke enig.

Influenseren mener dette har blitt dårlig og dyrt: – Ville priser

Hun mener at loppemarkedene midt i byen er blitt for «crowded». Det er for mange unge som jakter brukte ting. Og når det blir trendy å kjøpe brukt, blir det også dyrere.

– Mange handler brukt fordi det er det de har råd til, men nå er det nesten billigere å gå på H&M enn på Fretex. Slik skal det ikke være, sa Wos til Avisa Oslo.

Det blir litt som turister som klager over at det er for mange andre turister der de har reist på ferie. De er selv en del av problemet.

Men jeg kan på sett og vis forstå at influenseren reagerte litt da hun fant en pelskåpe priset til 2000–2500 kroner i en egen seksjon for «finlopper» på Smestad skole. På den annen side: Noen kjøper den sikkert, og da blir det mer penger til det dugnadsfinansierte skolekorpset.

Selv syntes jeg det var hakket verre med bildet som hang på veggen, midt i en bildeutstilling, på loppemarkedet jeg besøkte sammen med kona i fjor vår.

Jeg fisket opp telefonen, tok et kjapt bilde av utstillingen på veggen, og sjekket da jeg kom hjem. Magefølelsen var riktig. Jeg fant beviset på nettet. Pent dandert, midt på veggen, hadde loppemarkedet stilt ut innrammet, reinspikka nazi-propaganda fra andre verdenskrig.

Den første tanken min var «what the fuck er dette her». Den andre var at jeg syntes litt synd på den stakkaren som ikke hadde klart å takke nei til å tømme et verdiløst dødsbo, og som nok ikke hadde skjønt hvilken familiehemmelighet som nå hang på veggen foran tusenvis av besøkende.

Det var neppe gjort med overlegg eller dårlige intensjoner, men ganske sikkert med dugnadsinnsats.

Reelsboks SoMe – LEGG DENNE NEDERST I ALLE SAKER

Raser etter opplevelsen på loppemarkedet: – «What the fuck» er dette?

Hvis Harry Holes Oslo var virkelig, ville det ikke vært min by