Herold

Flyplassens drivere har et halmstrå igjen.

Arnstein bio

Du kan ha blitt lei mas og styr rundt flyplassen. Du kan ha lest den ene reportasjen etter den andre, forsøkt å henge med.

Det er ikke alltid lett å skjønne hva saken dreier seg om. Forståelig, for det er mye tall, eierstruktur og politisk fram og tilbake.

Saken er komplisert. Men ingen skal være tvil om flyplassens viktige rolle, for oss alle.

Næringsliv, sikring av arbeidsplasser og attraktivitet står sentralt. Det handler om vekst og utvikling av regionen. De lokale driverne har i årevis kjempet for å få kjøpe flyplassen. Det vil si rullebane, bygninger og alt du kan ta og kjenne på i lufthavnen.

Det er lokale investorer og lokale kommuner som eier driftsselskapet Lufthavndrift AS. Kommunene har eierskap gjennom Karmsund Havns datterselskap Karmsund Lufthavn Invest.

Argumentet for å kjøpe, er at leiekostnaden hos Avinor har tatt strupetak på økonomien.Svaret har vært kontant nei. Staten har ikke villet selge.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vil fortsatt ikke selge, men har bekreftet at salg er mulig.

Anstrengt økonomi har aldri vært mer alvorlig

Siden regjeringen ikke vil ha noe flyplassalg, er de lokale drivernes halmstrå at stortingsflertallet tvinger dette gjennom likevel. Det har Rune Midtun (Frp) fra Karmøy ikke gitt opp å få til.

Fredag forteller Midtun at han håper å få flertall for dette, først i egen partigruppe, og så sammen med partier som Høyre, Sp og KrF. Midtun tror de kan ha klart et såkalt dokument 8-forslag som kan gi mulighet for at staten selger flyplassen, i løpet av halvannen uke.

Avklaring trengs. For tallene har blinket rødt lenge. Underskuddet hos driverne var på rundt tjue millioner i både 2024 og i fjor.

Nå betaler de 2,1 millioner til Avinor hver måned. Dette er leie av flyplassbygget og -området, tårntjenester og nedbetaling av re-asfaltering av rullebanen.

Anstrengt økonomi har aldri vært mer alvorlig, og gjort at lokale eiere har forberedt overlevering tilbake til statlige Avinor.

Der står de klare til å drive flyplassen videre hvis Lufthavndrift AS må kaste kortene. Det er tretten år igjen av konsesjonen og avtalen om lokal drift.

Så snus situasjonen på hodet, kjøp kan bli mulig – hvis Stortinget til slutt sier ja.Men billig blir det ikke.

Staten

Statsråden signaliserer markedspris. Hvor skal Lufthavndrift få disse pengene fra? Forutsetter det flere millioner fra kommunene?

Prosessen hit har vært slitsom. Seig for lokalsamfunnet, de folkevalgte og næringslivet. En plage og pinsel for driftsselskapet.

Det er ikke opplagt at staten skal klandres, for Lufthavndrift AS sa ja til avtalen i 2018, visste om risikoen – og var villige til å ta den. Så har de også vært uheldige.

Det er ikke blitt oppdrift av pandemi, høye renter, traurige tilstander i privat- og bedriftsøkonomi og svekkelse i trafikktall.

Men hvis det stemmer, at mange av problemene ville vært løst og gitt sunn økonomi på flyplassen med tidligere justering av avtalen, skulle staten sagt ja til salg for lengst. Allerede da problemene ble åpenbare.

Viljen til et ja kan ha sittet langt inne av prinsipp, fordi lokal drift er et unntak fra Avinor-modellen. Men det gir ingen mening. Det må ha vært grunn til at staten ønsket konsesjonsavtale og med det sa «Lykke til! Vi heier på dere, Haugalandet».

Styret i Lufthavndrift AS har i stedet – gjennom flere år – uttrykt skuffelse over og pekt på svak vilje til dialog og lite støtte til at lokale drivere skulle lykkes.

Så har kanskje både driverne og befolkningen hatt urealistisk tro på at private investorer med kommunalt deleierskap kunne klare å drive Haugesund lufthavn billigere og bedre enn staten.

Men som det ble påpekt:

– Da vi overtok etter Avinor i 2019, lå vi kort tid etter foran de mest optimistiske prognosene som ble lagt. Lønnsom drift av lufthavnen var innen rekkevidde allerede ved første hele driftsår i 2020, uttalte tidligere styreleder Martin Laurhammer i 2024.

De har utvilsomt hatt tro på seg selv, og kanskje hatt grunn. Det har ikke stått på vilje, tålmodighet eller evne til å takle motgang.

En flyplass som Helganes har samfunnskritisk funksjon, noe også samferdselsministeren understreker. Dette innebærer beredskap og avgjørende infrastruktur for at en region skal fungere.

Turen

Staten må helt klart ha forkjøpsrett og en klausul om at eiendommen kun kan benyttes til lufthavnformål – hvis den selges.

Ingen vil at Kina skal overta, eller at det etableres padel-hall og thai-massasje i terminalbygningen.

Så handler flyplass-saken også om statlig distriktspolitikk. Og lokal næringspolitikk.

Kommunene må innse hva en mest mulig fremtidsrettet flyplass betyr for bedrifter, arbeidsgivere og robuste kommuner. Alle tjener på at Haugalandet tiltrekker tilflyttere, arbeidskraft og kontrakter.

Staten skal også legge til rette for dette, uten å favorisere regionen. Ikke gjennom ulovlig statsstøtte, men salg kan skje uten å bli en gavepakke.

Staten skal heller ikke stikke kjepper i hjulene. Når det gagner Haugalandet og næringslivet å utvikle flere ruter enn kun melkeruten til Oslo, vil det også gagne Norge AS.

Derfor skal ikke et salg av flyplassen bremses i frykt for bortfall av leieinntekter til økonomisk vaklende Avinor. Et salg bør motiveres av at Stortinget, Lufthavndrift AS, næringslivet og de lokale folkevalgte ser gevinst i en ny eiermodell.

Gjør de ikke det, og går ikke regnestykket opp på Helganes, er saken avgjort.

Da blir det «Takk for turen, Lufthavndrift».

Men prøv først å lande en løsning alle vil tjene på.

Smartembed for Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=496378