Herold

Våpenhvilen mellom Israel og Libanon er i kraft. Likevel advarer eksperter om at stillheten kan bli kortvarig.

Kort fortalt

• Våpenhvilen mellom Israel og Libanon startet torsdag klokka 23.00 norsk tid og skal vare i ti dager.
• Eksperter tviler på at freden vil vare lenge på grunn av israelske angrep og Hizbollahs advarsler.
• USAs president Donald Trump har foreslått direkte forhandlinger mellom Israels og Libanons ledere i Det hvite hus.
• Hizbollah krever at Israel trekker seg ut av buffersonen, ellers kan våpenhvilen brytes raskt.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Våpenhvilen mellom Israel og Libanon skal vare i ti dager og startet allerede torsdag klokka 23.00 norsk tid.

Men både israelske angrep, Hizbollahs advarsler og internasjonalt stormaktsspill gjør at mange stiller spørsmål ved hvor lenge freden vil vare.

- Det er mange faktorer som kan tyde på at den ikke vil kunne holde særlig lenge, sier seniorforsker Tine Gade ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

USAs president Donald Trump rykket fredag ettermiddag ut og sa at han forbød Israel fra å angripe Libanon.

- Nok er nok, skrev Trump.

Bare minutter seinere kom det melding om et israelsk droneangrep mot Libanon.

Første gang siden 1991

Samtidig finnes det også utviklinger som kan trekke i retning av deeskalering.

USAs president Donald Trump har varslet at Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Libanons president Joseph Aoun kan møtes til direkte forhandlinger i Det hvite hus i løpet av de nærmeste dagene.

- Det blir de første meningsfulle samtalene mellom Libanon og Israel siden 1983, skriver den amerikanske presidenten på sosiale medier.

Ifølge Gade har Libanon og Israel formelt vært i krig siden 1948, og i Libanon er det ikke tillatt å ha formell kontakt med israelere.

Hun understreker samtidig at våpenhvilen bare gjelder i ti dager, men kan forlenges dersom forhandlingene gir framgang, og dersom Libanon i mellomtida gjør reelle forsøk på å avvæpne Hizbollah.

«Fingeren på avtrekkeren»

Ifølge Gade er selve avtalen konstruert på en måte som gjør nye kamper sannsynlige.

- Våpenhvilen gir Israel rett til legitimt selvforsvar, altså rett til å angripe Libanon dersom de mener et angrep er nært forestående eller pågår, sier hun.

Hizbollah har på sin side sagt at de vil respektere våpenhvilen, men bare så lenge Israel stanser angrepene mot dem, ifølge Gade.

- Samtidig sier de rett ut at krigerne «har fingeren på avtrekkeren».

Israel fortsetter å okkupere en buffersone flere kilometer inne på libanesisk territorium, inkludert byene Khiam og Bint Jbeil.

Ifølge israelske myndigheter er militær tilstedeværelse i Sør‑Libanon nødvendig for å hindre nye angrep mot israelske grenseområder.

Samtidig understreker Gade at det er uklart hvor langvarig denne tilstedeværelsen er ment å være.

- Det finnes ingen tydelig sluttdato. For Israel henger spørsmålet om tilbaketrekning tett sammen med om Hizbollah kan presses bort fra grensa og om Libanon kan ta faktisk kontroll i sør.

Dette har fått Hizbollah til å stramme tonen.

I en offisiell uttalelse krever gruppa at Israel trekker seg helt ut av buffersonen.

- Den fortsatte israelske okkupasjonen gir Libanon og dets folk rett til å yte motstand, skriver Hizbollah i uttalelsen.

Ifølge Gade er dette en klar advarsel om at våpenhvilen kan ryke raskt dersom Israel blir værende, og Israel har uttalt at IDF kommer til å bli værende, i alle fall til Hizbollah er helt avvæpnet.

- Det er dette som er problemet, fra et libanesisk perspektiv, for Israels okkupasjon minner om den mellom 1978 og 2000, da Israel også okkuperte en buffersone i sør.

- En gjentakelse av dette er ikke akseptert av Libanesere. Israel har også sagt at sivilbefolkningen i sør ikke kan vende tilbake til områdene i buffersonen.

- Hizbollah er sterkere

Verken Israel eller Hizbollah har egentlig interesse av full nedtrapping, mener Gade.

- Det er sterkt innenrikspolitisk press på Netanyahu om ikke å stoppe krigen før Hizbollah er fullstendig nøytralisert, sier hun.

Kravet fra Israel er at Libanon skal avvæpne Hizbollah. Det omtaler Gade som veldig vanskelig.

- Hizbollah er sterkere enn den libanesiske hæren. Et forsøk på tvangsavvæpning kan splitte landet - og i verste fall føre til borgerkrig, sier hun.

- Men den libanesiske regjeringen og presidenten har lenge jobbet for avvæpning av Hizbollah, og dette er på den måten et mulighetsvindu for dem, selv om det skjer under sterkt israelsk press og på israelske premisser.

- En midlertidig pause

Bjørn Erik Rasch, Professor ved Universitetet i Oslo, peker på én aktør som avgjørende: Iran.

- Iran har alt å si for om Hizbollah respekterer våpenhvilen, sier han.

Hizbollah har vært selve kjernen i Irans strategi for avskrekking mot Israel, ifølge Rasch.

- Iran har ingen interesse av at Hizbollah svekkes så mye at avvæpning blir realistisk.

Rasch mener våpenhvilen i realiteten avgjøres et helt annet sted enn i Sør-Libanon.

- Den viktigste faktoren er forhandlingene mellom Iran og USA, sier han.

Dersom USA får gjennomslag i spørsmål som er avgjørende for Israel, kan Israel tolerere brudd fra Hizbollah.

- Hvis ikke, kan stillheten ryke raskt, sier Rasch.

Begge ekspertene er enige i én ting: Dette er neppe starten på en varig fred.

- Dette fremstår som en midlertidig pause, sier Gade.

Så lenge Israel blir værende i Libanon, Hizbollah nekter å avvæpnes - og Iran holder i trådene - er risikoen høy for at krigen blusser opp igjen, ifølge ekspertene.