Herold

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) advarer om den økonomiske framtida til både Norge og resten av verden.

Kort fortalt

IMF advarer om global økonomisk usikkerhet grunnet krigen i Midtøsten.

Stoltenberg uttrykker bekymring for høy inflasjon og lav vekst som kan ramme Norge.

Trump kritiseres for politisk press på sentralbanken, noe Stoltenberg mener er uheldig.

Stoltenberg understreker viktigheten av internasjonalt samarbeid til tross for uenigheter.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

WASHINGTON D.C. / NEW YORK (Dagbladet): Norges finansminister (67) kommer ruslende ut fra en kontorbygning ved Kongressen sammen med rådgiverne sine. Sola steiker og Stoltenberg er kledd i mørk dress. Han smiler og søker dekning i skyggen av trærne utenfor den amerikanske Kongressen.

En rådgiver gir ham en flaske vann, som ikke lar seg åpne uten kamp.

Til slutt klarer han å slukke tørsten.

Denne uka har Dagbladet fulgt finansministeren (67) gjennom noen hektiske dager både i New York og den amerikanske hovedstaden.

- Svært ulike

På turen har Stoltenberg blant annet holdt foredrag for det mytomspunne elitenettverket Bilderberg, møtt konservative senatorer, snakket til det amerikanske folk på et av USAs mest populære programmer, og møtt en av Norges mest mediesky milliardærer.

Til høsten er det tolv år siden Stoltenberg tiltrådte som Natos generalsekretær. Mye har forandret seg.

- En åpenbar forskjell er jo at Obama var president i USA i 2014, og nå er det president Trump. De er svært ulike i form og innhold, forklarer Stoltenberg.

Enorm usikkerhet

Sola skinner over Washington D.C. mens gradestokken viser 32 svette varmegrader. Men på den økonomiske himmelen blir skyene bare mørkere.

Det kommer tydelig fram i ferske prognoser fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Trumps angrep på Iran har skapt enorm usikkerhet. Dersom krigen i Midtøsten fortsetter, spår IMF at den globale veksten kan bli på magre to prosent, mens prisene vil stige med seks prosent. Det vil bety svært dårlige tider.

- Rapporten viser at det er veldig stor usikkerhet ute i verdensøkonomien, ikke minst på grunn av krigen i Midtøsten. Det kan gå veldig galt dersom krigen varer ved. Det kan bli høy inflasjon og veldig lav vekst. Det vil selvfølgelig også påvirke norsk økonomi, forklarer Stoltenberg til Dagbladet.

- Alvorlig

De vil også påvirke renter og prisstigning i en liten og åpen økonomi som den norske. Og alle norske bedrifter, som selger til utlandet, vil få det tøffere.

- Må nordmenn dermed forberede seg på trangere tider?

- Norge er i en bedre posisjon enn de fleste andre land, for vi har en buffer som heter pensjonsfondet. Og som gjør at dersom det skulle gå dårlig i Norge, så har vi muligheter som andre land ikke har, forklarer Stoltenberg.

Han viser til at prognosene for den norske økonomien fortsatt viser at lønningene ligger an til å vokse mer enn prisene.

- Men bør nordmenn spare mer og være mer forsiktige med å bruke penger?

- Jeg kommer ikke til å gi noen forbruksråd til nordmenn. Mitt ansvar er å bidra til at staten, regjeringen og Stortinget fører en ansvarlig økonomisk politikk.

Maga-møte

Selv om klokka bare viser 12, har allerede mye skjedd. Han har startet dagen som gjest på det det populære morgenprogrammet til MSNOW, «Morning Joe». Mange amerikanske medier ønsker å snakke med den tidligere generalsekretæren i Nato og nåværende finansministeren.

Nå er han kommet til kontoret til den svært konservative, republikanske Trump-vennen og senatoren Bill Hagerty fra Tennessee.

Hagerty var tidligere Trumps ambassadør til Japan. Langs veggene på kontoret hans er det dekorert med MAGA-effekter, og en TV viser Fox News og visepresident J.D. Vance.

Stoltenberg sitter sammen med Norges ambassadør Anniken Huitfeldt, politisk rådgiver Jakob Schram og ekspedisjonssjef Amund Holmsen og venter på den forsinkede senatoren.

- Skal jeg ta telefonen din? spør Schram.

- Nei, jeg kan passe på den selv, svarer Stoltenberg og henvender seg så smilende til norsk presse i rommet:

- Han er litt redd for hva jeg skal finne på med den.

Så kommer Hagerty. De håndhilser smilende og pressen blir eskortert ut etter et raskt bilde. Hagerty får også et signert eksemplar av boka til Stoltenberg, «På min vakt - å lede Nato i krigstid».

Ukraina-støtte

Den siste tida har Ukraina-krigen havnet i skyggen av Iran-krigen. Men kampene pågår for fullt, og under IMF-møtet i D.C. har Stoltenberg og hans ukrainske og tyske kolleger, Serhyj Martsjenko og Lars Klingbeil samlet en rekke land for å forsøke å trappe opp støtten.

- Russland ligger ikke an til å vinne denne krigen. Russland har satt inn massive styrker og ikke vunnet noe land. Det de har oppnådd er å tape tusenvis av soldater. Det er nå over tusen hardt skadde og drepte hver dag. Russland sliter også i økonomien sin, sier Stoltenberg til Dagbladet.

Han gjør det klart at Trumps krigføring i Iran kan ha ført til at viktige våpen blir brukt der, som heller kunne ha blitt brukt i Ukraina.

- Krigen i Iran gjør det vanskelig for Ukraina. Dels fordi oljeprisene går opp. Det tjener jo Russland på. Og dels fordi at det er veldig mange våpensystemer, som burde vært sendt til Ukraina, men som nå blir det sendt til Midtøsten.

Igjen står finansminsteren og svetter i en park i D.C. med kameraene vendt mot seg. Journalistene vil helst ha separatintervjuer.

- Jeg sier bare det samme et par, tre ganger, så satser jeg på at det blir fanget opp et eller annet sted, sier Stoltenberg og ler.

- Ikke noe forbilde

Han utviklet et nært forhold til Trump da han var Nato-sjef. Som finansminister har han også lagt merke til hvordan Trump har opptrer over for sin egen sentralbanksjef Jerome Powell. Gjentatte ganger har han truet med å sparke Powell dersom han ikke setter ned styringsrenta.

Så langt har sentralbanksjefen nektet å gjøre som Trump ønsker. Stoltenberg advarer på sin side på det sterkeste mot politisk press og styring av pengepolitikken.

- President Trump er ikke noe forbilde for meg når det gjelder hvordan man skal utøve pengepolitikk. Jeg mener at det er viktig at man har en uavhengig sentralbank, sier Stoltenberg bastant.

Han mener erfaringene i Norge fra 1970- og 80-tallet er at politisk styrt rente førte til høyere prisstigning og økt arbeidsledighet.

- Men skaper ikke Trumps oppførsel også ringvirkninger internasjonalt?

- Amerikansk økonomi er viktig for norsk økonomi fordi den er så stor og påvirker verdensøkonomien. Så langt har vi sett at amerikansk økonomi har greid seg bra.

- Men rådet ditt til Trump er å holde seg unna sentralbanken?

- Jeg kommer ikke til å gi president Trump noen råd om hvordan han skal føre pengepolitikk. Jeg sier bare at jeg følger ikke det eksempelet hans med å prøve å instruere sentralbanksjefen.

Stor uenighet

Som generalsekretær i Nato, spilte Stoltenberg en nøkkelrolle for å hindre at Trump trakk USA ut av forsvarsalliansen. Trump har fortsatt å true med dette, gått hardt ut mot allierte som ikke vil støtte ham i Iran og forsøkt å ta over Grønland.

- Mange i Norge er bekymret for hvordan USA opptrer internasjonalt under Trump. Deler du den bekymringen?

- Det er uenigheter mellom europeiske Nato-land og USA, både når det gjelder krigen mot Iran, og når det gjelder Grønland. Men da må vi jo, som vi har gjort mange ganger før, bruke tid på å adressere uenighetene og prøve å finne måter å komme videre på. Natos historie er en historie om land i Europa og Nord-Amerika som på tross av uenighet har holdt sammen, sier Stoltenberg optimistisk.

Han trekker fram eksempler som Suez-krisa på 50-tallet, at Frankrike trakk seg ut av det militære samarbeidet på 60-tallet og Irak-krigen i 2003.

Han understreker samtidig at han ikke vil være en syvende far i huset som gir råd til den nåværende generalsekretæren, Mark Rutte, om hva han bør gjøre.

Gjennom mange tiår i toppolitikken internasjonalt, har Stoltenberg bygd opp et enormt nettverk. Mange kommer bort for å hilse når han går rundt både i Kongressen og i Det internasjonale pengefondet. Fortsatt er tempoet høyt.

- Jeg har passert alminnelig pensjonsalder, vet du, sier Stoltenberg og smiler lurt mens han gjør seg klar til et nytt intervju.

- Bedre beslutninger

Under oppholdet i USA har han også rukket å holde et innlegg på Bilderberg-konferansen. Han ble utnevnt til sjef for det myteomspunne elitenettverket i november 2024, men så ble han trukket hjem til norsk politikk i stedet.

- Det er nyttig å lære, og spesielt når vi står overfor en veldig komplisert verdenssituasjon. Å få lov å sitte ned med sjefene for Nato, den europeiske sentralbanken og det internasjonale energibyrået og andre viktige beslutningstagere, gir kunnskap som gjør at vi forhåpentligvis tar bedre beslutninger enn hvis vi ikke hadde tilgang på den informasjonen, sier Stoltenberg.

Mandag formiddag sto også Oljefond-sjef Nicolai Tangen og smilte bredt på fortauet på 42. gate på Manhattan. Finansministeren var kommet til de elegante lokalene til fondet. Halvparten av Norges sparepenger i Oljefondet er investert i USA, og ivrige ansatte forklarer finansministeren hvordan handelen med svimlende summer foregår.

Etter omvisningen observerte Dagbladet den særdeles mediesky Wall Street-investoren og milliardæren, Ole Andreas Halvorsen - også kjent som «Tigergutt» i finanskretser - på vei inn i lokalene. Etterpå bekreftet Oljefondet og Finansdepartementet at Stoltenberg også fikk treffe noen av de største aktørene på Wall Street.

Foruten Halvorsen deltok også toppsjefene Jon Gray, Bruce Flatt og Marc Rowan i henholdsvis Blackstone, Brookfield Corporation og Apollo Global Management, tre av verdens største aktører innen kapitalforvaltning, deltok, ifølge Norges Bank Investment Management (NBIM).

Da Dagbladet forsøkte å stille Halvorsen spørsmål etter møtet, var han kontant avvisende.

- Har du gitt Stoltenberg noen råd?

- Nei, takk, gjentok milliardæren flere ganger mens han strenet av gårde.

- Mange ganger

Det er blitt torsdag. Stoltenberg gjør seg ferdig med et hektisk møteprogram og setter kursen mot flyplassen og turen hjem. Denne gangen fikk han imidlertid ikke komme til Det hvite hus og møte Trump eller andre fra administrasjonen hans.

- Jeg har vært der mange ganger som generalsekretær i NATO. Jeg var der i fjor sammen med statsministeren, men jeg tror det er naturlig at det er statsministeren som møter presidenten i Det hvite huset.