«Nå snakket du svensk igjen, pappa!» Hvorfor glir vi over i andres språk eller dialekt – og når blir det parodi?

Hjelp, jeg «svorsker»!

Så skjedde det igjen. To ganger. I singelkøen i stolheisen havnet jeg først ved siden av en dansk familie, deretter et par trivelige svensker på skiferie. Klart jeg ville snakke om den danske kronekursen og få restauranttips i Göteborg.

Det gikk ikke mange sekundene før jeg tok meg selv i å slå gradvis mer over. Hvorfor snakker jeg ikke bare norsk, litt saktere og litt tydeligere? Og hvorfor føles det så naturlig i øyeblikket å gli mot den andres tonefall og språk?