Herold

Våren 2025 vedtok et samstemt storting å styrke og modernisere yrkesskadelovverket. For arbeidstakere i beredskapsyrker var dette et viktig og etterlengtet gjennombrudd etter flere tiår med kamp.

Regjeringen har nå valgt å nedsette et bredt sammensatt utvalg for videre oppfølging av yrkesskadefeltet. Det er i utgangspunktet positivt. Et slikt utvalg kan sikre nødvendig og kontinuerlig oppdatering av yrkessykdomslisten over tid – noe fagbevegelsen lenge har etterlyst. Samtidig forutsetter vi at Stortingets vedtak følges opp i praksis, og at oppdateringer skjer i tråd med Stortingets vilje.

Men langsiktig utvalgsarbeid kan ikke brukes som begrunnelse for å la åpenbare og alvorlige hull i regelverket bestå her og nå.

I dag står ansatte i brann- og redningstjenesten og ambulansetjenesten uten yrkesskadedekning under ikke-lovpålagte øvelser. Dette er øvelser som er helt avgjørende for beredskap, samvirke og livredning. Situasjonen er absurd: Politiet er fullt ut dekket under øvelser, mens brann- og ambulansepersonell – som øver og jobber med samme risiko – ikke er det.

2026 er utpekt som beredskapsår. Regjeringen ønsker flere, større og mer realistiske øvelser, også på tvers av etater. Det er både riktig og nødvendig. Men da må de som deltar ha trygghet for at de er sikret dersom uhellet skjer.

Derfor er det helt avgjørende at yrkesskadedekning under øvelser innføres med tilbakevirkende kraft. Ingen skal pålegges økt risiko i samfunnets tjeneste uten et grunnleggende sikkerhetsnett.

Samfunnet er ikke tjent med at beredskap bygges på utrygghet for dem som står i front. Nå forventer vi at regjeringen leverer – ikke bare med ord, men med handling.