Herold

Helse og omsorg er den største og dyreste sektoren i de fleste kommuner. Langt det meste av pengene som brukes her går til lønn; Lønn til ansatte som bruker altfor mye av tiden sin på å sitte foran skjerm, og for lite til å være med pasientene.

Det er derfor forståelig at valg av nytt journalsystem (EPJ) vekker oppmerksomhet og engasjerer bredt. Fagsystemene til helse- og omsorg har mye mer direkte innvirkning på innbyggerne og velferdstilbudet enn for eksempel plan- og bygningsetaten sine dataprogrammer.

For de som ikke har sitt daglige virke i helsevesenet kan det være naturlig å tenke at «alt i ett» er det enkleste og beste. Jeg har jobbet mange år som fastlege, sykehjemslege og på sykehus, og ønsker å nyansere dette. Det er fundamentale forskjeller på hvordan fastleger, kommunene og sykehusene jobber. Både klinisk, juridisk, økonomisk og praktisk er dette tre helt forskjellige hverdager å befinne seg i.

Det er også tre store områder hver for seg: Kommunehelsetjenesten har over to hundre tusen ansatte. Fastlegene har over sytten millioner konsultasjoner i året. Hvorfor skulle ikke disse områdene ha sine egne, skreddersydde IT-løsninger for å la dem jobbe mest mulig effektivt?

En rekke kommuner tilknyttet Helse Midt skal nå velge mellom Helseplattformen og Aidn, etter å ha fulgt en omfattende anbudsprosess gjennomført av Værnesregionen de siste årene.

Det gjøres et grundig arbeid i kommunene nå med å forberede avgjørelsen. I den sammenheng ønsker vi fra Aidn sin side å fjerne enhver tvil om tre sentrale punkter.

• Samhandling er fullt ut ivaretatt, selv om kommune, fastlege og sykehus har hver sine systemer. Informasjonsdeling i helsevesenet skjer på en helt annen og mye enklere måte nå enn for bare få år siden. «Strukturen» i journalene er mye mer standardisert, og takket være solid og langsiktig arbeid fra offentlige etater som Norsk Helsenett kan denne informasjonen nå hentes «live» mellom systemer når helsepersonell har behov for det.
• Ved å kjøpe journalsystemet som et abonnement (også kjent som «software as a service», eller SaaS), får kommunene den beste mulige forutsigbarhet og kostnadskontroll. Kommunen betaler en årlig abonnementspris per innbygger der alt er inkludert: Opplæring, drift, fremtidig utvikling og samhandling med andre systemer. Over hundre kommuner over hele Norge har valgt Aidn som journalsystem.
• For meg er brukervennlighet den viktigste målestokken på om et IT-system fungerer. Aidn har konsekvent vist seg som et system som er lett å lære og raskt å innføre. Det scorer også høyt i undersøkelser om brukertilfredshet, noe som er uvanlig for et komplekst helsesystem. Det har også vunnet to av Norges mest prestisjetunge designpriser.

Jeg jobber fortsatt i kommunehelsetjenesten, og ser presset tjenestene står i: personellmangel, pengemangel og stadig økende krav til dokumentasjon. Dette er i ferd med å få alvorlige konsekvenser for hvilke tjenester kommunene er i stand til å yte. I en tid med strammere rammer er det avgjørende at valgene som tas faktisk gir effekt i tjenesten fra dag en. Et arbeidsverktøy som setter helsepersonell sine behov først og fremst, er også det beste for pasientene.