Herold

Etter runden med grundig juling både Arbeiderpartiet og Høyre har fått i forbindelse med skolestruktur-debatten, er det naturlig å stille spørsmål om deres respektive parti vil ta sjansen på å gå til valg med Waage og Sollie på topp, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

Verken ordfører Geir Waage (A) eller varaordfører Anita Sollie (H) vil svare oss på om de vil satse på enda en periode i ranapolitikken. At vi på det nåværende tidspunkt ikke får svar, er ikke overraskende. At vi, allerede halvannet år før valget, stiller spørsmålet bør imidlertid ikke komme overraskende. For etter runden med grundig juling både Arbeiderpartiet og Høyre har fått i forbindelse med skolestruktur-debatten, er det naturlig å stille spørsmålet til dem. Også å stille spørsmål om deres respektive parti vil ta sjansen på og gå til valg med dem på topp. I Høyre skal innstillinga fra nominasjonskomiteen være klar allerede ved utgangen av april, i Arbeiderpartiet legges det opp til en mer omfattende prosess som vil være ikke vil være sluttført før i midten av november.

At skolesaken vil hefte både med partiene og frontfigurene inn i neste års valgkamp, er neppe en dristig spådom. Det som vil være dristig, er hvis dagens posisjon tror de kan feie saken under teppet og enda en gang gå til valg på at de ikke skal røre skolestrukturen i kommunen. Det kommer ingen til å tro dem på.

Det vil riktignok i utgangspunktet være en vinnersak når de skal stå i gågata og dele ut røde roser, eller i blå valgkamp-jakker skal banke på dører rundt om i kommunen. Men måten denne saken det siste året er håndtert på, eller helst ikke håndtert på, må nødvendigvis ha skaffet posisjonen betydelig hodebry med tanke på neste års kommunevalg.

Etter at tusenvis av opprørte innbyggere gikk i fakkeltog og posisjonen, som i ei plutselig åpenbaring, tok inn over seg at de ikke ville klare å få flertall for blant annet å legge ned skolene på Selfors og Skonseng, så er det som om saken har forsvunnet. Det kan jo forsåvidt både Waage og Sollie håpe på, men det er selvsagt ikke tilfellet.

Skolesaken har skapt sår og satt spor. For å komme videre nå, kreves det klart og klokt lederskap og en oppriktig vilje til å finne framtidige omforente løsninger - ikke bare for skolebarn, men for alle kommunens innbyggere.

Før saken havarerte i kommunestyret, er det bortimot totale fraværet fra ordføreren vanskelig å forstå. Istedenfor å trå fram som en samlende lederskikkelse i en sak som helt klart satte både bygd og by på hodet, skygget han banen. Muligens av bekvemmelighetshensyn, muligens for å la andre ta støyten utad.

Støyten kom, og det var Aps gruppeleder Lars Frøysa som ble sendt ut for å fronte den dramatiske helomvendinga fra sitt eget parti, Høyre, SV og Venstre.

- Vi erkjenner at vi ikke har lykkes med å skape grunnlag for bredere politiske flertall for verken prosess eller sluttresultat, og det vil vi lære av, var hans budskap helt på oppløpssida.

Det skal bli spennende å se hva denne læringa etter hvert faktisk kommer til å bestå av - hvis den i det hele tatt kommer.

Det skal også bli spennende å se hva de to store posisjonspartiene (Ap og H) - og nominasjonskomiteene der - tar slags lærdom. De vil nok være tjent med en grundig analyse av hva som gikk galt i skolesaken, hvem som har ansvaret og hvem som vil være i stand til å gjenopprette en tillit som helt klart oppfattes som brutt i befolkninga.

Ordfører Geir Waage (A) må gjerne selvsikkert fortsette å snakke seg blå om demografiske og økonomiske utfordringer, det hjelper forsvinnende lite hvis velgerne forsvinner.

Når evnen til å legge øret mot bakken og lytte til befolkning og egne partifeller kan synes fraværende, bør det ringe noen bjeller. Også i nominasjonskomiteen, som nå har en tøff jobb foran seg.

Kanskje ikke så rart at de trenger lang tid.