Herold

Neste uke går startskuddet for det 31. Øvelse Nord. Dette er landets største fullskala, sivile samvirkeøvelse for krisehåndtering og beredskap og med et klart militært bidrag.

Øvelsen ble førstetablert i 1996 og har siden vært en viktig del av det som i dag er Nord Universitet sitt årlige program. Med over 20 ulike arrangement og en større feltøvelse, har de vært møtepunktet for norsk beredskap gjennom mange år dyktig håndtert av nøkkelpersoner med ekte engasjement.

Her samles det en rekke fagfolk og politikere til flere forum og seminarer om samfunnssikkerhet for å diskutere ulike sider ved verdens utvikling. Tidligere etterretningsfolk forteller om sitt virke, hendelser fra redningstjenesten blir aktualisert eller soldater og helsepersonell kan komme rett fra fronten for å fortelle om sine erfaringer. Her er det uten tvil mye interessant for publikum å lære av.

Mange vil si at Øvelse Nord ble etablert i en helt annen verden enn i dag. Sovjetunionen var historie, muren nylig falt og for den jevne nordlending ble nok verden opplevd som et mye fredeligere sted som også gikk i rett retning. Dette danner likevel ikke det fulle bildet. 90-tallet ble for eksempel preget av blodig krigføring på Balkan i tillegg til flere steder utenfor Europa, som alle krevde mange liv. Krig og andre former for katastrofer har aldri blitt helt borte. Derfor er det viktig med øvelser og andre arrangementer som forbereder samfunnet på det verste, kanskje spesielt når resten av samfunnet vier lite tid til det.

Uansett hvordan vi ser på tiden rundt oppstarten så er det ingen tvil om at trusselbildet for Norge er noe annet enn i dag. Det er igjen krig på det europeiske kontinentet og vårt naboland Russland har igjen invadert et av sine naboland, Ukraina. Demokratier og. rettstater settes under press. Gamle allianser blir utfordret innenfra og valgpåvirkning fra fremmede makter er ikke lenger hypotetiske scenarier. I tillegg har vi alltid ekstremvær som kan slå til.

Det er ikke Øvelse Nord som skal løse alt dette, men den er et viktig bidrag for operativ samvirketrening, kunnskapsnivået hos hvermannsen og ikke minst for samfunnsdebatten. Den bidrar i tillegg til å få norske myndigheter og ulike nasjonale fagmiljøer til å se nordover. Statsministeren og andre toppolitikere kommer ikke til Bodø og Øvelse Nord uten grunn. Nordområdene er definert som Norges klart viktigste strategiske satsingsområde. Vi ser også at stadig flere andre land øker sin oppmerksomhet rundt det som skjer i Arktis.

En videreutvikling av Øvelse Nord bør ha fokus på hele "verdikjeden" innen beredskap og også kunne ivareta næringslivets sikkerhet i stort. De andre pillarene Øvelse Nord må stå på, er sivil beredskap, sikkerhet mht. krise/krig og ulykkeshåndtering/redning.

Etter nå mer enn 30 år som øvelse er det derfor avgjørende at vi tar vare på den kompetansen som er bygget opp og den merkevaren denne øvelsen nå har blitt. Er kanskje tiden inne til å se på en organisering av Øvelse Nord for å legge grunnlaget for videre utvikling i et langsiktig perspektiv?

Vi trenger også Øvelse Nord om 30 år. Bør det vurderes en annen organisering av Øvelse Nord for eksempel en stiftelse for å sikre en langsiktig løsning for bedre finansiering? Kriser må alltid kunne håndteres og de store sikkerhetspolitiske spørsmålene diskuteres. Øvelse Nord er derfor en viktig del av vår beredskap og sikkerhetstenkning som tilhører alle, enten man er i sør eller nord.