Herold

Et polarisert debattklima har nådd Tromsø. På vei til ny jobb som samfunnsredaktør for Nettavisen i Oslo har Skjalg Fjellheim en kommentar i Nordnorsk Debatt. Under overskriften «Frykt og misunnelse preger debatten om turisme i Nord-Norge» kommer kraftsalven «Det nordnorske klagekoret har, akk så forutsigbart, samlet seg til flerstemt sang om hvordan helvetes porter har åpnet seg i Tromsø»

Videre: «Merkelig nok er den overbyggende fortellingen, eller det såkalte narrativet, i ferd med å bli at den nye industrien først og fremst skaper problemer.»

Og etter påstanden om at «kommentarfeltene fylles opp av elendighetsbeskrivelser fra saktmodige nordlendinger», kommer: «Det kan være vanskelig å forklare dettefenomenet med sutring som vi nå er vitne til. Kanskje er det bare en kombinasjon av frykt, uvitenhet og den eldgamle misunnelsen.»

En overbevisende ‘overbyggende fortelling’ må basere seg på hva folk faktisk har gitt uttrykk for.

Frykt og misunnelse preger debatten om turisme i Nord-Norge

Innbyggerundersøkelsen: Tallenes klare tall

Fra den omfattende innbyggerundersøkelsen framgår at 93% mener at turismen ‘gjør det vanskelig å leie bolig’, og 84% sier at den bidrar til å ‘presse opp boligprisene’. Blant unge og folk som ‘har det utfordrende økonomisk’ er tallene enda høyere. Mer enn 80% mener turismen bidrar til ‘kø og kaos’ og ‘utrygghet’ i trafikken. Og, mens 81% mener vi har for mange turister i Tromsø sentrum, er tallet hele 92% blant de unge.

Mer fakta finnes i den nye Tåleevneanalysen som sier at tålegrensen er overskredet, og i rapporter fra Husbanken, Kunnskapsbanken, og Samfunnsøkonomisk analyse.

Bak tallene i innbyggerundersøkelsen ligger hverdagserfaringer fra vanlige folk, som fortjener å bli omtalt med respekt – ikke som et klagekor fylt av «frykt, uvitenhet og den eldgamle misunnelsen».

Når folk på Yttersia erfarer utallige nestenulykker i møte med leiebiler og kjører til jobb med hjertet i halsen, ja, så er dette en ektefølt frykt de blir påført – ikke noe som skyldes et personlighetstrekk ved «saktmodige nordlendinger».

Når boligsøkere med vanlige jobber erfarer stadig økende husleiepriser som følge av at færre leiligheter blir tilbudt for langtidsleie, er ikke dette sutring, men et faktisk problem. Når byens næringsliv får problemer med å rekruttere etterspurt kompetanse fordi søkerne ikke finner sted å bo, er heller ikke dette sutring. Det er derimot et hinder for å utvikle det lokale næringslivet.

Når søkere til et universitet som i sin tid ble etablert for å skaffe kompetanse til landsdelens arbeidsliv takker nei til studieplass fordi stadig flere hybler nå i stedet blir tilbudt turister, ja, da kan dette skape langsiktige problemer for landsdelen.

Når banksjefen i Sparebanken Nord-Norge med ansvaret for personmarkedet i Tromsø uttaler: «Som banksjef så er jeg i kontakt med mange som vil kjøpe bolig. Flertallet av dem som kontakter oss ønsker å kjøpe sekundærbolig for å leie ut på Airbnb.», ja, da blir det faktisk færre – og dermed dyrere – boliger til innbyggerne.

Selvsagt skyldes boligmangelen også for lav byggeaktivitet, men en vesentlig medvirkende årsak er at stadig flere av eksisterende boliger er blitt overført til korttidsmarkedet for turister. Dette medfører tilsvarende lavere tilbud av boliger å bo i, til økte priser.

Lytt på nytt

På sin facebookside skriver Fjellheim om hvordan Nettavisen skal vokse til en enda mer kraftfull riksavis. «Det skal skje på en seriøs og etterrettelig måte (…) enhver avis med ambisjoner om å speile og forstå det norske samfunnet, må legge øret til bakken og lytte til landets puls.»

Derfor, hvis Nettavisen vil være seriøs og etterrettelig i sin omtale av hvordan tromsøværinger erfarer masseturismen, så ‘lytt på nytt’ og legg øret til bakken i denne byen. I tillegg, sjekk tall og fakta når slikt finnes.

Tid for handling

Basert på faktagrunnlaget som nå finnes er det tid for handling. Veilederen fra regjeringen peker på noen muligheter for kommunen til å regulere korttidsutleie. Tåleevneanalysen fastslår at tålegrensen i Tromsø er overskredet på flere punkter, og peker på en rekke mulige tiltak.

I den polariserte debatten er det viktig å minne om at vi faktisk diskuterer nivåetpå turismen, og ikke om å være foreller imot all turisme. Når tålegrensen er overskredet i Tromsø, bør Nordnorsk Reiseliv i samarbeid med Avinor arbeide for at den eksplosive veksten i turiststrømmen blir omdirigert til flyplassene i Bodø, Evenes, Alta, Kirkenes. Dermed legger man til rette for at andre deler av landsdelen får muligheter til å utvikle mer turisme.

Anbefalt lesning: