Herold

Våren har meldt sin ankomst i Inderøy, og med den følger ikke bare lysere kvelder og bar mark, men også en boblende aktivitet i grendene våre.

Det er noe eget som skjer når vinteren slipper taket. Dører åpnes, kaffekanner settes på, og idéer som har ligget i dvale gjennom mørketida, får nytt liv. Det merkes i kalenderen. Det merkes i praten. Og ikke minst merkes det i engasjementet.

Denne uka skriver vi om Røradagen som nå arrangeres for 31. gang. Det er nesten vanskelig å forestille seg en vår uten. Her fylles samfunnshus, skole og haller med liv, latter og skaperglede. Nakne trær får konkurranse av fargerike boder, lukta av nystekte smultringer blander seg med grillos, og scenen blir et samlingspunkt for både unge og etablerte talenter.

På Flerbrukshuset gjøres det klart til vårmarked, der kjellere tømmes og gamle skatter får nytt liv. Her kan du snuble over ei Pippi-bok med historie i permene, en kopp fra det gamle samfunnshuset eller kanskje en stol ingen helt vet opphavet til – men som likevel finner sin nye plass.

Og så er det idretten, som også våkner til liv. Fotballen er i gang, og allerede har over 300 publikummere funnet veien til kunstgresset. Det er ikke bare kampene som trekker folk, men opplevelsen av å stå sammen langs sidelinja, heie, prate og kjenne at bygda lever.

Neste uke markeres også et jubileum på Sandvollan, når turmarsjen fyller 30 år. Her inviteres alle – små og store, tobeinte og firbeinte – til å bli med. Det er lav terskel, høyt humør og rom for alle.

Det er lett å tenke at det er de store arrangementene som betyr mest. Men ofte er det summen av alt det små som virkelig gjør forskjellen. En bod her. En kaffekopp der. Et smil fra en du ikke har sett på en stund.

Våren minner oss på nettopp dette: At vi trenger hverandre. At bygda ikke bare er et sted, men et fellesskap som må holdes i live – av folk som bryr seg, stiller opp og inviterer.

Og kanskje er det akkurat derfor denne tida føles så god. Fordi det ikke bare er naturen som våkner.