Herold

I GD 14. april skriver Hanne Velure, leder av Innlandet Høyre og Landsstyremedlem i KS, at vi må endre minstenorm for lærertetthet slik at man kan «bruke lærerne bedre.» Det er rørende å lese hvilken omsorg Velure har for lærere i skolen, og på et eller annet nivå forstår jeg hvorfor man har behov for å fortelle seg selv denne historien. Dessverre for Velure og KS er det tomme ord. Som engelskmennene sier det, «the proof is in the pudding.»

KS tok over forhandlingsansvaret for lærerne i skolen i 2003, med dette som resultat:

• En kontinuerlig mindrelønnsutvikling, godt dokumentert gjennom flere partssammensatte utvalg. All den tid vi også vet at privat sektor ikke forholder seg til avtalte rammer. Bare se til resultatene fra 2025 for privat sektor og nasjonalregnskapet.
• 8 streiker, hvor av tre skyldes KS direkte angrep på lærernes lønns – og arbeidsvilkår. Bare denne våren, i samme åndedrag som Velure uttrykker sin sympati for lærerne, går KS inn i forhandlingene med mål om å rive fra hverandre arbeidstidsavtalen. Dette til tross for at en samlet lærerprofesjon står sammen om å bevare avtaleverket.
• En massiv rekrutteringskrise til læreryrkene i barnehager og skoler, til tross for gjentatte advarsler fra en lærerprofesjonen.
• En tillitskrise mellom lærernes arbeidsgiverrepresentant og de som står på avdeling og i klasserom.
• Store rekrutteringsutfordringer for ledere i oppvekstsektoren.

KS vet godt hva som skjer dersom lærernormen flyttes til kommunenivå eller avvikles i sin helhet slik kommunekommisjonen ønsker. Det betyr færre lærere i klasserommet, større elevgrupper og mindre tid til hver enkelt elev. Fagre ord om at man skal bruke lærerne på en «smartere måte» faller på sin egen urimelighet, da realiteten er at det kuttes til beinet i oppvekstsektoren. Den kommunale budsjettvirkeligheten er at det letes med lys og lykte etter innsparing, og per nå er det kun minstenormen for lærertetthet som forhindrer at klasserommene tømmes ytterligere. Heldigvis ser det ut til at lokale politikere ser betydningen av å beholde nok lærere i klasserommet, og kommunestyre etter kommunestyre i Innlandet fatter vedtak som går ut på å beholde lærernormen uendret. Til og med i fylkesutvalget tok modige politikere tirsdag 14. april en beslutning som prioriterer barn og elever i stedet for kortsiktige salderingsbehov.

Hvis Innlandet Høyre virkelig mener at skolen, elevene, lærerne og oppvekstsektoren skal prioriteres, står vår dør åpen. Vi har mange gode og konkrete forslag som vi mer enn gjerne deler med dere. Det er lærernesom kjenner elevene best og vet hvor skoen trykker, lytt til dem.

Og så, når jeg nærmer meg slutten. Vær redelig når dere snakker om befolkningsframskrivinger. SSB og Finansdepartementet sine tall forteller oss at antallet barn mellom 0–19 holder seg stabilt fram mot 2050, grafene viser til og med en liten økning fra hvor vi lå tidlig 2000 – tall. Kommunekommisjonen skriver det samme; selv om det er forventet en nedgang på 40 000 i aldersgruppen 6–15 fram mot 2040 så vil det være «tilsvarende flere barn under seks år.» Meg bekjent skal alle disse barna inn i skolen det året de fyller seks.

Vi kan ikke fortsette å desimere oppvekstsektoren i Norge. Lytt heller til EU som velger å prioritere utdanning høyere i nasjonale budsjetter for å styrke konkurranseevnen, sikre sosial rettferdighet og håndtere demografiske endringer.

Det første steget må være å beholde minstenorm for lærertetthet på skolenivå.