Ingen gratis lunsj, ingen gratis natur
Avdelingsdirektør Victoria Marie Kristiansen og seniorrådgiver Marie Louise Olsen hos Statsforvalteren i Innlandet har skrevet innlegg publisert 1. april, som er illustrert med et spesielt foto fra Gjende: Det er «tatt» litt nordvest for Gjendesheim, med slik «vinkling» at ingen av de tre turiststedene ved Gjende er synlig.
Når vi bevarer den verdifulle naturen, skaper vi verdier for nåtid og fremtid
Ville fjellsjøen Gjende i Jotunheimen hatt enda større verdi som natur, uten de tre turiststedene?
De to lovpriser «innsatsen og fremsyntheten som ble utvist», da Gjende og resten av Sjoa-vassdraget ble viktig del av den første verneplanen for vassdrag: De fire verneplanene for vassdrag – fra tidsrommet 1973–93 – var store opplegg for å «styre» vannkraftutbyggingen; bort fra de mest verneverdige vassdragene, og til andre vassdrag med mindre verneverdier: I stedet for utbygging av Sjoa med Gjende i 70-åra, ble det utbygging av Dokka-vassdraget i 80-åra. Der ble det voldsom oppdemming av et lite naturlig basseng som magasin, omtrent halv kraftmengde, og omtrent dobbelt kraftpris, sammenlignet med Sjoa-utbygging!
Samtidig med at mange vassdrag ble vernet, kom gasskraft opp som alternativ til mer vannkraft. Men det ble ikke stor produksjon av gasskraft i Norge: Dels fordi eksport av naturgass i rørledninger ble mer lønnsom, og dels fordi kutt av CO2-utslipp ble viktig også her.
Derfor overtok vindkraft på land som alternativ til mer vannkraft, samtidig med at det ble få gjenværende muligheter for vannkraftutbygging. Nå brukes omtrent de samme argumentene mot vindkraftutbygging på land, som før ble brukt mot vannkraftutbygging. Dermed har vernet av Sjoa og andre vassdrag kostnader, som er merkostnadene med utbygging av vindkraft ute på sokkel-deler som «Sørlige Nordsjø II» og «Utsira nord»!
Kan urørt natur bli så dyr at den kan karakteriseres som luksus?
Kan det bli så stor satsing på «klassisk» naturvern, at innsatsen mot alvorlige verdensproblem som kriger, fattigdom og negative klimaendringer svekkes?
For vel ett år siden «åpnet» et flertall på Stortinget for nye vurderinger av flomelver som nå er vernet. Da kan det bli omgjøring av vernevedtak; for å kunne takle flommene med overkommelige kostnader. Ett eksempel er at flommene i Lågen kan dempes så det monner, ved å gjøre om vernevedtaket for den relativt store sideelva Jora nord for Dombås, fra 2005. Det er nå planlagt nytt og mye større Aura kraftverk ved Sunndalsøra, så mye vann fra Jora kan overføres til stort eksisterende magasin i Gautsjøen-Aursjøen, og det kraftverket. Dette blir kostnadseffektiv flomsikring særlig i Sel kommune, der både stasjonsbyen Otta og stort jordbruksareal er flomutsatte.