Siden 1894
NÄ er ogsÄ Narvesen dÞd.
En av Norges fremste kulturspredere gjennom i godt over 100 Ă„r er ikke mer.
Jeg tenker pÄ Narvesen, kioskkompaniet som har gledet oss i Halden siden 1894. Det er et langt stykke tid, det.
Faen, ta!
For meg er Narvesen fĂžrst og fremst de grĂžnne kioskene og flagrende aviser. EndelĂžst med aviser, blader og magasiner. PĂžlser? Jo, men det har for meg alltid vĂŠrt en parentes.
Da jeg var hjemmeboende pÄ deilige Knardal, sÄ gikk Pappa hver kveld til Narvesen pÄ Torvet for Ä kjÞpe smuss til sin hustru. Ikke noe sexy, men rett og slett Dagbladet - som politisk sett var saltkaret pÄ Knardal.
AvgÄrde med frakk, hatt og stokk. Ofte hang stokken i hÞyre frakkelomme. En herre, mÄ vite. Han var sjel nummer en i mitt liv. Alltid varm, vittig, klok og fornuftig nysgjerrig.
Avis til Frua, altsÄ. Til ham selv? Jo, det hendte at han bevilget seg en siste utgave av Saturday Evening Post. Tykk og god. Alle disse amerikanske biler. Han hadde jo bare hatt amerikanske glis - siden han fikk sertifikat i 1914. Det ble fortalt at han kappkjÞrte med toget - fra Prestebakke, for Ä komme fÞrst til Halden stasjon. Den lekne mannen fÞdt 1888 var fortsatt leken.
For meg og mitt lesebehov var Narvesen fÞrst og fremst fagavisen Trav og Galopp.Nytt, med utkomst to ganger i uken. Og det var pÄ en tid Halden-hestene var saftig i siget.
Der var herrene Ivar Larsen, Aasmund Bekkevold, Aasmund Ottersen, Kjell Norsted, Elsworth Berger og Arne Hov. Det ble mange spalter med en slik gjeng pÄ farten. SÞlvpokalene gikk ofte til Halden og Rokke.
Og den som pigget ned til Narvesen pÄ Torvet to ganger i uken, det var unge Sverre. SÄ hendte det at den blide damen i kiosken sa: - Den er ikke kommet ennÄ. Og jeg sÄ avgÄrde til Jernbanen for Ä se om Pakken til Narvesen Torvet lÄ der. Og det gjorde den gjerne.
SĂ„ jeg var ulĂžnnet bud. Med glede. Narvesen-damen og jeg var like glade, begge to. Hest var best for oss begge. Vi var en sorts kulturarbeidere.
Etter den lÊrdom jeg sugde ut av den avisen, sÄ ble det fÞrst en story eller sÄ til Smaalenenes Amtstidende - og senere Halden Arbeiderblad.
Etterat jeg som 20-Äring flyttet til Oslo for Ä bli klok. Etter Ä ha studert handelsrett pÄ iskalde morgener gav jeg opp jussen. Enda Frua mente jeg ville bli byens beste advokat.
1 september 1968 begynte jeg som lĂŠrling i Morgenbladet. Da var jeg jo i kulturens favntak. En skjĂžnn tid, men det tar vi en annen gang.
NĂ„ Narvesen.
Enten det var i Halden eller i Oslo. Toget gikk stadig til Halden, Og jeg mÄtte jo innom Narvesen-kiosken pÄ Torvet. Noen pene interiÞrblader, kanskje? à r etter Är hadde vi dette gode fellesskapet.
SÄ oppdaget jeg til min store fortvilelse sÄ jeg etterhvert av min venn Kiosken var flyttet inn i et iskaldt lokale i Tista Senter.
Hvem kunne vel lete etter godt lesestoff et slikt sted. Innenfor hvit mur?
Neida. Det mÄtte gÄ galt. Men det var sÄ synd pÄ oss - pÄ oss som elsket den grÞnne kiosken.