Herold

Bønder tener langt mindre enn anslått i fjor viser grunnlagstala for jordbruksoppgjeret. Gapet til andre er på 63.000 kroner, ifølgje tala.

Vignett - Jordbruksoppgjøret

(Nationen): Inntektsnivået i jordbruket er langt lågare enn skissert i fjor.

Det går fram av dei oppdaterte grunnlagstala for jordbruksoppgjeret som Budsjettnemnda for jordbruket la fram torsdag.

Tener langt mindre

Medan fjorårstala viste at bønder har ei inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, så viser nye og oppdaterte prognosar at bønder tener langt mindre enn andre grupper i samfunnet.

Slik Budsjettnemnda reknar det, så ligg gapet i inntekt mellom bønder og gruppa ein samanliknar med an til å bli på over 63.000 kroner i år.

Den såkalla «samanlikningsinntekta», som blir brukt til å måle inntektene til bønder mot andre grupper, er anslått til 655.300 kroner per årsverk i 2026. Snittet for lønstakargruppa er rekna til 718.600 kroner same år.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/WQhUY/1/

Utrekninga av «samanlikningsinntekta» bygger på årsresultatet per familieårsverk, som blir rekna ut for aktive jordbruksbedrifter.

Årsresultatet per familieårsverk er rekna til 628.700 kroner per årsverk i 2026, ein auke på 28.200 kroner eller 4,7 prosent målt mot 2025.

For å kome fram til samanlikningsinntekta ein bruker i jordbruksoppgjeret, så blir det først trekt frå ei avsetning til investeringar i avskrivbar kapital.

Den er i år på 82.600 kroner per familieårsverk.

Deretter blir det lagt på ei normering på 20 prosent, som før har blitt omtalt som eit «politisk bestemt effektivitetskrav» av Nibio.

Normeringa utgjer i år ei oppjustering på 109.200 kroner per årsverk.

I sum fører dei to faktorane til at den såkalla sammanlikningsinntekta i år ligg 26.600 kroner høgare per årsverk enn årsresultat per familieårsverk.

Tala for 2026 er langt meir usikre enn tala for dei føregåande åra. Tala for 2026 er såkalla «budsjetterte» tal og er med det basert på ei rekke anslag og prognosar.

Tala for 2025 er førebelse rekneskapstal, som òg kan bli justerte i ettertid.

Fakta - Budsjettnemnda

Her kan du søke i tilskuddslistene og finne alle tall om alle norske gårdsbruk:

Gårdsregisteret

– Høgare kostnader

Dei nye tala viser at innteninga i jordbruket er langt lågare enn det som blei skissert i jordbruksoppgjeret i fjor.

Årets utrekning viser at inntekta i jordbruket ligg rundt 80.000 kroner lågare per årsverk for åra 2024 og 2025 enn tala viste i fjor.

Årsaka til at inntektsnivået til bønder nå blir rekna å vere langt lågare enn i fjor er ifølgje Nibio knytt til nye tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB).

Landbruksundersøkinga til SSB der økonomi er tema kjem ifølgje Nibio kvart tredje år. Dei to åra imellom blir verdiane estimert av nemnda.

«For årets berekning hadde vi ei ny landbruksundersøking med økonomiske data frå SSB, og med det ny informasjon som viste at det har vore vesentleg høgare kostnadar enn det vi la til grunn i fjorårets arbeid», uttalar Lars Johan Rustad, som er leiar for sekretariatet til Budsjettnemnda og seniorrådgjevar i Nibio.

Sitat - Rustad om bom på bondeinntekt

Smartembed for https://www.nationen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=325223

Rustad trekkar også fram at energibruken har vore høgare enn estimert.

Produksjonen av grønsaker og blomar har ifølgje Rustad også vore lågare enn lagt til grunn. Det gir lågare inntekter for jordbruket.

«Det er betydeleg skilnad på resultata vi berekna for 2023 til 2025 i fjor og dei vi berekna i år. Årsresultat per familieårsverk, som vi kom fram til i år, syner eit resultat som er om lag 100 000 kroner lågare for desse åra», uttalar Rustad.

Reagerer på inntektsgap på fleire tusen for bøndene: – Urovekkande

Stor kostnadssmell

Landbruksundersøkinga til SSB, som kom i vinter, viste høgare kostnader til investeringar og vedlikehald enn lagt til grunn i jordbruksoppgjeret i fjor.

Dei nye tala viser at utgiftene til vedlikehald var over 650 millionar kroner høgare i 2025 enn lagt til grunn i fjor. Samtidig var kapitalslitet som følgje av høgare investeringar 440 millionar kroner høgare enn venta.

Høgare kapitalkostnader fører til at avsetninga til avskrivbar eigenkapital for 2025 blir 327 millionar kroner høgare enn venta.

I sum gir det rundt 980 millionar kroner høgare kostnader til vedlikehald og kapitalkostnader i 2024 og over 1,2 milliardar kroner høgare kostnader enn lagt til grunn for 2025 viser utrekningane til Budsjettnemnda.

Her er fleire av kostnadspostane for 2025 med størst avvik frå i fjor:

• 652 millionar kroner meir i vedlikehald
• 440 millionar kroner meir til kapitalslit
• 411 millionar kroner meir i «andre kostnader»
• 301 millionar kroner meir til innkjøpt kraftfôr
• 151 millionar kroner meir til energi og smøremiddel
• 123 millionar kroner meir til såfrø og planter
• 69 millionar kroner meir til handelsgjødsel og kalk

Her er eit par av dei største avvika på inntektssida i 2025:

• 773 millionar kroner mindre for hagebruksprodukt
• 218 millionar kroner meir i inntekter frå mjølk

Saman med ei rekke mindre postar gir det i sum 2,65 milliardar kroner i svakare årsresultat totalt for 2025 enn det som blei lagt til grunn i fjor.

Slik blir jordbruksoppgjeret i år: – Har ikkje blitt lettare

Advarer mot langvarig prissjokk: – Går mot kombinasjon av høye priser og mulig mangel

Hvorfor snakker alle om bondens inntekt og hvorfor handler det også om deg?

Klar beskjed før jordbruksoppgjøret: – Nå er det sauebøndenes tur

Vignett - Jordbruksoppgjøret

Eierforhold Nationen