Herold

Det krever ryggrad å avlyse. Beskjeden fra arrangørene av Baldus Cup om at de kutter ut tivoliet, er vårens beste nyhet for alle som bryr seg om oppvekstmiljøet i Lillehammer-regionen.

Det er krevende å være den som «drar ut kontakten». Ingen ønsker å være den kjipe voksenpersonen som tar fra ungdommen det de ser på som et høydepunkt. Men når rammene rundt et arrangement skaper mer bekymring enn glede, og når foreldre må advares fremfor å sendes av gårde med lave skuldre – har det gått for langt.

Det har tatt lang tid å bli klok. Når arrangøren selv sier at det har vært belastende å måtte gå ut i media med politiet og utekontakten for å advare byens foreldre om å passe på ungene sine, sier det sitt. Det er helt riktig grep å kutte ut tivoliet, fordi det om kvelden har utviklet seg et uheldig miljø rundt.

Alkohol og andre rusmidler hører ikke hjemme i barneidretten. Idrettens styrke ligger i fellesskap, mestring og trygge rammer. Idrettens arrangementer skal ikke være et springbrett til rus.

Det er lett i etterkant å si at tivoliet burde vært kuttet ut mye før. Slik kan det ofte være. Litt etter litt flyttes grenser, og til slutt står vi igjen med noe ingen egentlig ønsket seg. Da holder det ikke med små justeringer. Da må det tas tydelige og kanskje upopulære grep. Nettopp derfor fortjener arrangøren ros. De har valgt å ta grep, vel vitende om at det ikke vil bli møtt med udelt begeistring.

Baldus Cup viser at det er mulig, selv etter mange år. Den erfaringen er verdt å ta med seg også på andre områder der utviklingen har gått i feil retning.

Det er ubehagelig. Det møter motstand. Men det er nødvendig.

Dropper ungdomsfesten: – Det har plaget meg å måtte advare foreldre