Herold

Hvis vi svekker forebyggingen samtidig som vi normaliserer rus, svikter vi de ungdommene som trenger oss mest.

I rusdebatten diskuteres ofte liberalisering og nye modeller for regulering av rusmidler.

Samtidig forteller elever, foreldre og lærere en annen historie fra virkeligheten i skolene.

Når samfunnet beveger seg i retning av normalisering uten samtidig å styrke forebyggingen, risikerer vi å svikte de ungdommene som trenger tydelige voksne mest.

Gjennom arbeidet vårt møter vi elever, foreldre og lærere som beskriver en utvikling mange opplever som urovekkende.

Lærere forteller om dealing i skolegården.

Foreldre uttrykker uro for hva ungdom møter i skolemiljøet.

Ungdom selv beskriver et press og en normalisering av rusmidler som mange voksne kanskje ikke fullt ut ser. Dette samsvarer med funn fra Folkehelseinstituttet, som viser at både tilgjengelighet og sosiale normer påvirker ungdoms rusbruk.

Samtidig får vi tydelige tilbakemeldinger fra lærere, elever og foreldre om et stort behov for refleksjon og åpne samtaler om rus, grenser og press. Helsedirektoratet peker nettopp på relasjoner, dialog og trygge voksenpersoner som avgjørende beskyttelsesfaktorer.

Dette er erfaringer vi ikke har råd til å overse.

Det Hjelper

De siste årene har vi også sett flere alvorlige saker der seksuelle grenser overskrides i ungdomsmiljøer hvor rus er en del av bildet. World Health Organization dokumenterer en tydelig sammenheng mellom rusbruk og økt risiko for risikofylt seksuell atferd.

Rus kan også bidra til økt konfliktnivå. Ifølge European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction kan rusmidler svekke impulskontroll og øke risikoen for vold og konflikter.

Når dømmekraft og selvkontroll svekkes, flyttes også grensene.

For noen barner risikoen enda større.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at barn som vokser opp med vold, omsorgssvikt eller traumer har betydelig høyere risiko for rusproblemer senere i livet. For mange av disse ungdommene blir rus ikke først og fremst et spørsmål om fest eller livsstil, men en måte å regulere smertefulle følelser på.

Ruspolitikk er etkomplekst felt.

Samtidig vet vi noe grunnleggende: økt tilgjengelighet gir økt bruk. Dette er dokumentert både nasjonalt av Folkehelseinstituttet og internasjonalt av World Health Organization.

Den opprinnelige rusreformen innebar avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, men fikk ikke flertall. Mange forventet derfor at den senere forebyggings- og behandlingsreformen i større grad skulle styrke forebygging og tidlig innsats.

Flere debattinnlegg og kronikker

For mange oppleves det likevel som at utviklingen i praksis har gått i retning av en gradvis liberalisering, uten at forebyggende arbeid har blitt styrket tilsvarende.

Derfor handler ikke dette bare om politikk.

Det handler om hvilke signaler vi som samfunn sender – og hvem de når.

Når det foreslåsutvidet alkoholservering under store arrangementer som fotball-VM, kan det oppleves som uklare signaler til ungdom – særlig når forebyggende arbeid ikke styrkes tilsvarende.

Dette står i kontrast til faglige råd, blant annet fra World Health Organization, som er tydelige på at økt tilgjengelighet av alkohol og andre rusmidler fører til økt bruk og flere skader.

Dette er ikke først og fremst et spørsmål om moral. Det er et spørsmål om ansvar.

Vi vet også hva som virker: trygge relasjoner, tydelige voksne, meningsfulle aktiviteter og sterke fellesskap. Erfaringer fra Islandsmodellen viser at langsiktig, lokalt forankret forebygging kan redusere rusbruk betydelig.

Foreldre spiller en avgjørende rolle. Programmer som ICDP viser hvor viktig relasjonen mellom barn og voksne er som beskyttelse.

Grenser er ikke det motsatte av kjærlighet. Grenser er kjærlighet.

Barn og unge trenger ikke utydelige signaler. De trenger voksne som tåler å stå i spenningen mellom frihet og ansvar.

Kanskje er det nettopp dette som er kjernen i vår tid: Ikke hva vi tillater – men hva vi beskytter.

Hvis vi svekker forebyggingen samtidig som vi normaliserer rus, svikter vi de ungdommene som trenger oss mest.

Spørsmålet er ikke bare hvilken ruspolitikk vi ønsker.

Spørsmålet er: Hvemtar ansvaret for ungdommene våre?

Andre saker fra dt.no

Foreslår Lina (30) som ordførerkandidat

Espen reiser fra «alt og alle» for å jobbe: – Blir mange barn å forlate

Ble dømt i retten - må betale over 40 millioner kroner

Sveins undertekst bruk