Herold

Det etterlatte inntrykket som følge av avsløringene rundt kommunedirektør Trond Stenhaug er at den som tjener mest fra før er mest opptatt av å karre til seg enda mer.

Tirsdag meldte VG at kommunedirektør i Sortland, Trond Stenhaug, fikk Sortland kommune til å betale for en flyreise til et familiemedlem. Til VG sier Stenhaug at han mente han kunne bruke pendlerreiser han hadde «til gode» gjennom sin arbeidsavtale. Likevel sier han at han har valgt å betale tilbake disse pengene til Sortland kommune.

Det var det interkommunale revisjonsselskapet KomRev Nord som i et strengt brev påpekte at Sortland kommune ikke skal dekke flyreiser for kommunedirektørens nære familiemedlem.

Betalte for datterens reise med skattepenger

Kommunedirektøren i Sortland har ei lønn på 1,8 millioner kroner. I tillegg får han dekket tre pendlerreiser per måned og leilighet på Sortland.

Ei oversikt VG har fått tilgang til viser at Sortland kommune i 2024 brukte en halv million kroner på kommunedirektørens pendlerreiser. I tillegg viser ei oversikt at kommunedirektøren har brukt 100.000 kroner på fire datamaskiner og to telefoner over en periode på to år.

Kommunedirektøren forsvarer disse innkjøpene, og sier det ligger innenfor ramma av arbeidsavtalen med Sortland kommune, hvor han blant annet har rett på datautstyr til heimekontor, til å bruke på reise og lignende.

Det er urovekkende at Sortland har en kommunedirektør som ikke ser gagn i å undersøke med andre sin forståelse av arbeidsavtalen. Stenhaug har en svært lukrativ arbeidsavtale, antakelig den beste for kommunedirektører i regionen, og den dyreste i Sortland kommune til nå.

Når en slik avtale ikke møtes med ei nøktern holdning, men søkes utnyttet til egen vinning, blir det vanskelig å skulle overbevise innbyggere og ansatte om ei nøktern holdning i Sortland kommune. Stenhaugs opptreden er egnet til å svekke tilliten til kommunen og kommunens ledelse.

Opplysningene som fremkommer i brevet fra KomRev Nord viser at det er på sin plass med en gjennomgang av regelverket. Samtidig viser saka at man har tatt for lett på reglene som allerede eksisterer. Også i en lukrativ arbeidsavtale er det begrensninger, som bør være like godt kjent for den ansatte som mulighetene.

Kanskje særlig når det er snakk om arbeidsavtaler med spesielle vilkår, er det viktig å sette seg inn i reglene. Dette ansvaret hviler på den ansatte.

Det etterlatte inntrykket er at de som tjener mest fra før er mest opptatt av å karre til seg enda mer. Det er ulekkert.