Herold

Hvordan kan Sortland kommune forsvare at kommunen kutter i tilbud til barn og unge samtidig som kommunedirektøren har en lønn på 1,8 millioner kroner – i tillegg til omfattende reiseutgifter på 500.000, boligordning, telefon og PC til 100.000 og andre goder?

Svømmehallen er vedtatt stengt på lørdager for å spare rundt 2000 kroner i uka, som tilsvarer beløpet kommunedirektøren har brukt på mobiltelefon og pc. Deretter fjernes tilbudet om sommerskole for barn. Dette er ikke luksustilbud. Tilbudene har vært dugnadsbaserte av lag og foreninger, som både rekrutterer nye medlemmer gjennom ordningene, men også får spedd litt på lagkassa/klassekassa. Men som viktigst av alt organiserer meningsfulle aktiviteter for barn. Alle har råd til å delta på disse aktivitetene, de koster nemlig lite eller ingenting. Det er forebyggende tiltak som gir barn og ungdom trygge møteplasser og meningsfulle aktiviteter.

Samtidig har kommunen valgt å doble prisen på trygghetsalarmer for eldre. For mange eldre er dette ikke en valgfri tjeneste, men en nødvendig trygghet i hverdagen. Når slike kostnader øker samtidig som aktivitetstilbud for barn fjernes, er det grunn til å spørre om kommunen prioriterer riktig.

Spørsmålet innbyggerne nå må få svar på er enkelt: Hvorfor er det alltid tilbudene til barn og eldre som rammes først – mens millionutgiftene i toppen består?

Når fritidstilbudene forsvinner, øker risikoen for mer hærverk, økt rusutprøving og større utfordringer i ungdomsmiljøene. Dette vet kommunen. Likevel velger man å kutte nettopp tiltak som forebygger slike problemer. Det fremstår som kortsiktig økonomistyring – og dårlig samfunnsøkonomi.

Samtidig er det kommet opplysninger om at kommunedirektøren skal ha ført reiseregning for et familiemedlem uten tilknytning til kommunen. Dersom dette stemmer, er det alvorlig. Skattebetalernes penger skal ikke brukes på denne måten. Her forventer innbyggerne en tydelig forklaring og eventuelt konsekvens.

I tillegg brukes det store summer på konsulentfirmaer uten at resultatene er synlige for folk flest. Hvor mange millioner skal brukes før kommunestyret setter foten ned? Mange innbyggere opplever nå at kommunen sparer småbeløp på barn og unge samtidig som det brukes store summer på administrasjon og eksterne rådgivere – samtidig som eldre får økte kostnader for nødvendige trygghetstjenester. Dette svekker tilliten til hvordan fellesskapets penger forvaltes.

Derfor er spørsmålene til kommunestyret og kommunens politiske ledelse helt konkrete:

Hvorfor prioriteres ikke forebyggende tiltak for barn og ungdom høyere? Hvordan kan kostnadene for trygghetsalarmer til eldre dobles samtidig som millionutgifter til toppledelse består? Og hvilke konkrete grep vil politikerne nå ta for å sikre at slike prioriteringer endres?

Innbyggerne i Sortland forventer svar. Ikke forklaringer om vanskelig økonomi – men tydelige prioriteringer.

Kommunestyret er valgt for å ta ansvar. Nå er tiden inne for å vise at hensynet til barn og unge og eldre faktisk veier tyngre enn administrative millionutgifter.