Herold

Hver dag arbeider jeg med barn – både i skole og barnehage – og ser hvor ulike behov barn kan ha. Noen trenger bare litt ekstra støtte for å utvikle seg, få tro på seg selv og oppleve læringsglede. Andre trenger mer tid, forståelse og målrettet oppfølging.

Gjennom mitt arbeid som lærer, spesialpedagog og logoped – først i Ukraina og nå i Norge – har jeg sett hvor viktig tidlig innsats er. Dette gjelder særlig barn med språkvansker, barn med særlige behov og barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

I dag arbeider jeg som tospråklig lærer ved Førre skole i Tysvær kommune, samt som spesialassistent i Førresfjorden barnehage. Dette gir meg mulighet til å følge barn tett i hverdagen – både faglig, språklig og sosialt. Det jeg ofte ser, er at mange barn har et potensial som ikke alltid får nok rom til å utvikle seg fullt ut. Samtidig kan små, men målrettede tiltak gjøre en stor forskjell.

Barn kan bli tryggere i språket, lettere ta kontakt med andre og oppleve mestring i sin egen utvikling. Barn som vokser opp med flere språk, kan ha behov for ekstra støtte i språkutviklingen. Samtidig er flerspråklighet en stor ressurs som det er viktig å bevare og videreutvikle. Barn med ulike utfordringer trenger på sin side en trygg og støttende arena hvor de kan utvikle seg i sitt eget tempo – uten press, men med riktig veiledning.

Med dette som bakgrunn har jeg etablert utviklingssenteret BUSS – Barna Utvikling Smiler Senter i Haugesund. Senteret er åpent både for barn med særlige behov og for alle barn som kan ha nytte av ekstra støtte i sin utvikling. I arbeidet legger jeg vekt på flere områder – språkutvikling, sosial kompetanse, trygghet og selvtillit, samt barnets helhetlige utvikling i tråd med alder og individuelle forutsetninger.

Jeg tror at alle barn har mulighet til å utvikle seg – når de får riktige rammer, blir sett og møtt med forståelse. Det er et ønske at barn i vårt lokalsamfunn skal ha tilgang til flere slike utviklingsmuligheter – både innenfor og utenfor det etablerte systemet. Dersom vi som samfunn klarer å gi litt mer støtte der det trengs, kan det ha stor betydning – ikke bare for det enkelte barnet, men også for fremtiden vår.