Herold

Debatten om Pride og bruk av regnbueflagg i skolen dukker opp som et sikkert vårtegn, år etter år. Denne uken har den blusset opp igjen gjennom en sak i Haugesunds Avis, etter at Anna Flotve adresserte en melding som spres blant foreldre ved Sevland skole på Karmøy.

I meldingen uttrykkes det bekymring for Pride-markering i skolen, nærmere bestemt at skolen planlegger å flagge med regnbueflagget én dag i juni. Det oppfordres til å samle motstand mot dette. Samtidig ser vi – nok en gang – hvordan kommentarfelt fylles med nedlatende kommentarer, feilinformasjon og hets.

Dette er ikke en fjern debatt. Den skjer her hos oss, i vårt eget lokalsamfunn.

Som regionens største aktør på LHBTQ-tematikk, og som arrangøren bak Pride på Haugalandet, er dette en debatt vi naturlig er en del av. Vi ønsker å bidra med vårt perspektiv – med fakta og refleksjon.

Hva handler dette egentlig om?

Vi stiller oss bak det Anna Flotve og rektor ved Sevland skole løfter frem: At skolen skal være et sted som rommer alle barn, og at inkludering og synlighet er en del av skolens ansvar. Samtidig mener vi at åpenhet og debatt er viktig, og at uenigheter er en naturlig del av dette.

Flere av kommentarene som nå går igjen, er at barn «blandes inn i dette», at regnbueflagget er politisk, eller at det norske flagget allerede inkluderer alle. Vi mener det er viktig å nyansere dette. Barn er allerede en del av samfunnet og møter mangfold hver dag – i familier, vennegjenger og klasserom. Å synliggjøre dette er ikke å «blande dem inn i noe», men å gi dem et språk for å forstå verden rundt seg.

Når regnbueflagget brukes i skolen, handler det ikke om politikk, men om mennesker – og om å vise at det er plass til alle, også de som er skeive eller har skeive foreldre. Det norske flagget er samlende, men det rommer ikke nødvendigvis alle erfaringer og behov for synlighet. For noen barn er det først når regnbueflagget er synlig at de kjenner at også deres virkelighet blir sett.

Synlighet handler om trygghet

For mange handler Pride om noe enkelt, men grunnleggende: Retten til å leve åpent og trygt.

For majoriteten er det udramatisk å holde partnerens hånd offentlig. For skeive er det ikke alltid det. Synlighet handler ikke om å «ta plass», men om å gjøre det trygt å være den man er. Når regnbueflagget heises ved en skole, er det et signal om nettopp dette – at alle elever skal oppleve trygghet og tilhørighet. For noen kan det være forskjellen på å føle seg alene, eller å kjenne at de er en del av fellesskapet.

Utviklingen går ikke bare fremover

Samtidig er det viktig å løfte blikket. Det er lett å tenke at kampen for skeives rettigheter er vunnet, særlig i Norge. Men utviklingen går ikke bare fremover – flere steder går den faktisk bakover. I deler av Europa begrenses rettigheter og synlighet, og i USA har det de siste årene blitt vedtatt en rekke lover som rammer LHBTQI+- befolkningen. Dette er ikke bare noe fjernt som skjer «langt der borte». Holdninger og retorikk påvirker også oss lokalt, noe vi tydelig ser i kommentarfeltene.

Et ansvar for fellesskapet

Ord har makt. De former holdninger, og holdninger får konsekvenser for hvordan mennesker opplever hverdagen sin – også her på Karmøy. Pride er ikke noe som arrangeres for å «skape støy», men for å stå opp for trygghet og likeverd, og om å sikre at ingen opplever å falle utenfor.

Vi har forståelse for at foreldre er opptatt av barna sine og hva de møter i skolen. Det er vi også. Nettopp derfor mener vi at synlighet, inkludering og kunnskap er viktig. For oss handler ikke dette om å skape konflikt, men om å bidra til et lokalsamfunn der alle barn kan være seg selv og kjenne at de hører til.

Haugaland Pride 2026

Pride er ikke bare en feiring. Det er en påminnelse om at rettigheter ikke er selvfølgelige, om at trygghet ikke gjelder alle ennå, og om at vi fortsatt har en vei å gå.

I år arrangerer vi derfor, for første gang, en egen Pride-markering og parade på Karmøy. For oss handler det nettopp om dette – å bidra til synlighet, trygghet og fellesskap der folk bor. Når vi ser hvilke holdninger som fortsatt finnes, og hvordan denne debatten stadig utvikler seg, blir det tydelig at det trengs. Også i lokalsamfunnet her på Haugalandet.