Maria Wos raser mot loppemarked: 'Hva er dette?'
Influenser Maria Wos tordner mot prisene pÄ loppemarkeder. NÄ slÄr loppe-generalene kraftig tilbake og minner om hvem pengene gÄr til.
Kort fortalt
Maria Wos kritiserer hÞye priser pÄ loppemarkeder i Oslo i en TikTok-video.
Hun mener prisene ikke lenger gjenspeiler loppemarkedets Ă„nd, og mange er enige.
ArrangÞrer forsvarer prisene med at inntektene gÄr til gode formÄl som skolekorps.
De understreker at det fortsatt er mulig Ă„ gjĂžre gode kupp ved Ă„ lete.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
- Det mÄ jo vÊre verdt Ä kjÞpe brukt. Du kan ikke gÄ inn og se at en pelskÄpe koster 2500 kroner. Hva er dette for noe? Det skal vÊre loppemarked.
Det sier Maria Wos i en TikTok-video hun nylig publiserte etter en dag pÄ loppemarked i Oslo - en video hun selv beskriver som en spontan utblÄsning.
@mariiawos Just a rant this Sunday morning from me :-) #loppemarked #oslo #utlending #thriftshop #polishgirl ⏠original sound - đŠđąđ„đđ§đâïž
Wos har nÊrmere 80 000 fÞlgere pÄ TikTok, hvor hun deler innhold om blant annet mote, skjÞnnhet og hverdagsliv.
Avisa Oslo var fĂžrst ute med Ă„ omtale saken.
- Det skal vÊre sÄnn «wow, jeg fant en skinnjakke til 50 kroner» - ikke 1500 kroner, sier hun.
Videoen har fÄtt stor respons, og mange kjenner seg igjen.
«1590 kroner??? Er det en spÞk?», skriver en.
«FÞler sjarmen med loppis har forsvunnet», melder en annen.
Flere mener det knapt lĂžnner seg Ă„ kjĂžpe brukt lenger.
Reagerte pÄ prisnivÄ og kaos
Wos forteller at hun er fÞdt og oppvokst i Norge, men har foreldre fra Polen - noe hun mener preger mÄten hun uttrykker seg pÄ.
Hun beskriver seg selv som direkte og Êrlig, og sier det ogsÄ gjenspeiles i innholdet hun lager.
- Jeg fĂžler nordmenn kanskje ikke tĂžr Ă„ si ifra. SĂ„ jeg fĂžlte litt at jeg tok en for laget.
Den aktuelle sÞndagen startet hun pÄ loppemarkedet pÄ Smestad skole, vest i Oslo.
- Det mÄ jo ha blitt solgt mye dagen fÞr, sÄ da tenkte jeg: Hvorfor er det fortsatt sÄ hÞye priser?
Hun reagerte sÊrlig pÄ det hun opplevde som hÞye priser pÄ utvalgte varer.
- Det var egne omrÄder for «dyrere ting». Jeg skjÞnner at noe er finere, men det er fortsatt brukt - og et loppemarked.
Senere dro hun videre til TĂ„sen.
- Det var helt kaos. Det fĂžltes nesten som en festival.
- Det var mye slitte klĂŠr og lite av verdi. Det var ikke en hyggelig opplevelse.
Mener utviklingen har endret seg
Wos mener Þkt interesse for brukte klÊr og ting har pÄvirket prisene.
- Det har blitt en trend Ă„ handle brukt, og jeg fĂžler mange har skrudd opp prisene fordi folk er villige til Ă„ betale.
Hun peker ogsÄ pÄ at pruting har blitt mindre vanlig enkelte steder.
- SÊrlig der de kaller det «finlopper» eller «vintage», hvor ting er priset pÄ forhÄnd. Da fÞler man ikke at det er rom for pruting.
Hun understreker samtidig at dette ikke gjelder hele loppemarkedet.
Wos trekker ogsÄ fram erfaringer fra blant annet Polen, Frankrike og Italia.
- I mange land kan man kjĂžpe brukt til kilopris. Du fyller en pose og betaler for vekten.
- Det gir en helt annen glede.
ForstÄr - men kritisk
Samtidig pÄpeker hun at hun har forstÄelse for at loppemarkeder ofte arrangeres av korps og frivillige, og at inntektene gÄr til en god sak.
- Jeg skjÞnner det, men det er fortsatt lopper. Det kommer mange som ikke har rÄd til noe annet, sÄ det blir feil hvis prisene blir for hÞye.
Selv er hun usikker pÄ om hun vil fortsette Ä gÄ pÄ loppemarkeder i Oslo.
- Jeg har lyst, men jeg fÞler nesten man mÄ ut av byen for Ä finne gode kupp.
Hun trekker fram erfaringer fra Trondheim.
- Der var det helt andre priser.
Svarer pÄ kritikken
Ansvarlig for loppemarkedet pÄ Smestad, Kaare Helle, sier han ikke helt er enig i premissene.
- Hun sier at man skal kunne gjĂžre kupp, og det er jeg enig i. Men hovedhensikten er Ă„ finansiere frivillig barneaktivitet og gi barn mulighet til Ă„ spille instrumenter, sier han til DinSide.
Han erkjenner at noe kan oppleves som dyrt.
- Vi fÄr inn bÄde billige og mer kostbare ting, og det er stor variasjon i utvalget.
Helle mener det fortsatt er mulig Ă„ gjĂžre gode kjĂžp.
- Hvis du leter litt, kan du fortsatt gjĂžre kupp.
Han peker ogsÄ pÄ hvordan loppemarkedet drives.
- Vi er rundt 100 frivillige, og vi er amatÞrer. Noen ganger treffer man godt pÄ pris, andre ganger ikke.
Han understreker at pruting fortsatt er vanlig.
- Pruting pÄgÄr hele tida.
Samtidig forklarer han at prisene ofte er hĂžyere i starten av dagen.
- I starten er vi kanskje litt strengere, fordi det er da vi fÄr inn mest penger til ungene.
Helle trekker ogsÄ fram hva inntektene gÄr til:
- Dette er den viktigste finansieringen vi har. Pengene gÄr til korpset, slik at barn og unge kan delta.
Avviser hĂžye priser
Loppegeneral ved TÄsen, Odd Erling HÞgberg, skriver i en e-post til DinSide at de ikke kjenner seg igjen i pÄstandene til Wos.
- Vi kjenner oss ikke igjen i at det er «ville priser» eller at det ikke lÞnner seg Ä handle.
Han understreker at loppemarkedet fĂžrst og fremst handler om Ă„ finansiere skolekorpset.
- Rundt 70 prosent av inntektene gÄr til korpset.
Samtidig peker han pÄ at ogsÄ arrangÞrene merker Þkte kostnader.
- Det er en dyrtid som treffer alle, ogsÄ oss.
Tall fra loppemarkedet pÄ TÄsen
- Snitt per Vipps-betaling: 91 kroner
- Estimert snittpris per vare: ca. 45 kroner
- 2300 Vipps-salg pÄ klÊr og sko
- Kun 0,4 % av salgene over 1000 kroner
- 5500â6000 besĂžkende i lĂžpet av helgen
Kilde: TĂ„sen loppemarked
Han trekker ogsÄ fram miljÞaspektet.
- Vi gir gjenstander nytt liv i stedet for at de kastes.
Han avviser de hÞyeste prispÄstandene.
- Vi har ikke enkeltvarer til 2500 kroner hos oss.
Han avslutter:
- Vi hÄper Maria Wos tar seg en tur pÄ 17. mai for Ä se hva pengene fra loppemarkedet gÄr til.