Herold

Jens Stoltenberg ber, sammen med finansministre i ti land, om koordinert innsats mot konsekvensene etter Israel og USAs krig mot Iran.

- De siste ukene har ført til et uakseptabelt tap av menneskeliv og betydelige forstyrrelser i verdensøkonomien og finansmarkedene, og en våpenhvile vil være avgjørende for å beskytte sivilbefolkningen og sikkerheten i regionen, sier finansministrene i en felles uttalelse onsdag.

Landene oppfordrer til en varig våpenhvile, en rask løsning på konflikten og fri og trygg passasje gjennom Hormuzstredet.

- En som demper konsekvensene for vekst, energipriser og levestandard, særlig for de fattigste og mest sårbare, skriver de.

- Alvorlige tilleggsrisikoer

Den felles uttalelsen er publisert av det britiske finansdepartementet og signert av finansministrene i Storbritannia, Norge, Australia, Japan, Sverige, Nederland, Finland, Spania, Irland, Polen og New Zealand.

Iran-konflikten vil tære på global vekst, inflasjon og finansmarkedene selv om den løses raskt, advarer landene.

- Nye krigshandlinger, utvidelse av konflikten eller fortsatt forstyrrelser i Hormuzstredet vil utgjøre alvorlige tilleggsrisikoer for global energisikkerhet, forsyningskjeder og økonomisk og finansiell stabilitet. Selv med en varig løsning på konflikten vil virkningene på vekst, inflasjon og markeder vedvare, skriver lederne.

Ber land unngå hamstring

Landene skriver at de nå er forpliktet til å håndtere den økonomiske responsen på og gjenoppbyggingen etter krisen på en koordinert, ansvarlig og handlekraftig måte.

- Med begrenset handlingsrom i offentlige budsjetter forplikter vi oss til å sikre at eventuelle nasjonale tiltak må være finanspolitisk ansvarlige og målrettet mot dem som trenger støtte mest. Vi bekrefter vår forpliktelse til åpen og regelbasert handel med energiprodukter. Vi forplikter oss til å unngå, og oppfordrer alle land til å unngå, proteksjonistiske tiltak, inkludert ubegrunnede eksportrestriksjoner, hamstring og andre handelshindringer i hydrokarbon- og andre forsyningskjeder som er berørt av krisen, skriver de.

De viser videre til viktigheten av internasjonale organisasjoner, og trekker særlig fram koordineringsgruppen mellom IMF, Verdensbanken og IEA. Landene oppfordrer institusjonene til å utarbeide en felles vurdering av de globale økonomiske konsekvensene.

Advarer om Russland-gevinst

Landene gjentar også sin fulle støtte til Ukraina og varsler fortsatt økonomisk press mot Russland. I erklæringen heter det at Russlands krig i Ukraina, nå på femte året, fortsatt tynger verdensøkonomien.

- Russland må ikke tjene på denne konflikten, og så langt markedsforholdene tillater det uten å forverre forstyrrelser i forsyningskjedene eller energiprisene, vil vi fortsette samarbeidet om måter å øke presset på. Vi står fortsatt fast ved forpliktelsen til å opprettholde det regelbaserte internasjonale systemet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttrykte seinest tirsdag, under sitt besøk til Norge, bekymring for leveransene av PAC-3-missiler til Patriot-systemene, etter meldinger om at slike leveranser skal være omdirigert fra Ukraina til Midtøsten av USA.

- Jeg er redd for at missilene kommer for sent. Jeg er redd for at disse problemene kan oppstå framover. Vi må bruke alle våre krefter på dette. Vi har hatt kontakt med land i Midtøsten, med europeere - det er ikke nok til å forsvare luftrommet, sa Zelenskyj.