Leder bryter tausheten om omstridt smertebehandling
«En helse-revolusjon», fastslo Harald Eia i en TV-serie om en omstridt smertebehandling. NÄ toner hans samarbeidspartner revolusjonen ned.
Det er tidlig morgen pÄ Avdeling for smertebehandling pÄ Oslo universitetssykehus (OUS).
Inne pÄ et spartansk kontor har det blitt helt stille, etter at Dagbladet stilte avdelingsleder Lars-Petter Granan et spÞrsmÄl.
- Jeg er litt bekymra, sier Granan til slutt.
I hÞst sto han, som leder for smerteklinikken, i en opphetet strid om en TV-dokumentar med Harald Eia. Norske smertepasienter, en av landets stÞrste pasientgrupper, lot seg bÄde begeistre og provosere.
FÞrst nÄ, etter en halvÄrig, selvpÄlagt munnkurv, har han bestemt seg for Ä svare pÄ Dagbladets spÞrsmÄl. I dette intervjuet imÞtegÄr Granan blant annet pÄstander om forskjellsbehandling.
Og han forklarer hvorfor alle de aktuelle for Ă„ delta i dokumentaren ble innkalt, til en klinikk hvor omtrent halvparten fikk avslag.
«Halleluja-stemning»
Avdelingslederen la selv grunnen for oppstyret, da han sa ja til Ă„ la et TV-team lage en dokumentar om PRT- behandling (Pain Reprocessing Therapy) med pasienter fra OUS' smerteklinikk.
Da visste han ikke hva den skulle hete. At dokumentaren fikk navnet «Harald og sytepavene» var en av tingene som provoserte mange.
Noe annet Granan ikke visste, var at Eia i seriens siste episode skulle kalle PRT for en «helserevolusjon». Det fÞrte til kritikk for Ä skape en «halleluja-stemning», noe Granan selv ikke opplever at det var.
Han visste heller ikke at private tilbydere snart skulle kaste seg pÄ PRT-bÞlgen, og bruke dokumentaren i sin markedsfÞring.
Det er noen av disse som gjÞr Granan «litt bekymra».
Tok av munnkurven
- Jeg er litt bekymra for om kvaliteten er god nok. Ikke nÞdvendigvis kvaliteten pÄ PRT-en, men pÄ utvelgelsen av pasientene. VÄr erfaring er at smertekompetansen, til Ä utrede og vurdere utgangspunktet, ofte er for dÄrlig, sier Lars-Petter Granan.
Som vanlig har han stÄtt grytidlig opp. Han er uformelt kledd, i ei skjorte som er Äpen i halsen. Svarene er heller ikke tilknappede - noe som stÄr i sterk kontrast til e-postene Dagbladet har fÄtt fra ham til nÄ.
At Granan har tatt av munnkurven, skyldes at Statsforvalteren nylig avsluttet en klage mot OUS fra pasientforeningen CRPS-fellesskap, uten Ă„ gi noen kritikk.
Slik Dagbladet har skrevet, var avgjÞrelsen bare basert pÄ sykehusets egen redegjÞrelse.
Men snÞballen ruller videre: CRPS-fellesskap har allerede klaget pÄ at saken ble avsluttet.
- Ordene kanskje i behold
Et av punktene foreningen er kritisk til, er Eias uttalelse om at PRT - en behandling som gÄr ut pÄ Ä «avlÊre» smerte i terapisamtaler - er en «helserevolusjon».
- Er du enig med Harald Eia i at PRT er en helserevolusjon?
- Ja og nei. Hvis du snakker med veldig mange fagpersoner, vil premissene som ligger til grunn, ikke vÊre noe nytt. Dette har vi visst om lenge. Mange av oss har jo jobbet etter disse prinsippene her i tiÄr.
Enkelt sagt mener Granan at PRT blant fagfolk «ikke nÞdvendigvis er en revolusjon», men at det kan vÊre annerledes i befolkningen.
- Sett fra et pasientperspektiv, kan man kanskje ha sine ord i behold og si at det er en revolusjon, sier han til Dagbladet.
Revolusjon eller ikke; etter at VGTV sist i august publiserte dokumentarserien, ble henvisningene til Smerteklinikken doblet, ifĂžlge Nettavisen til 400 i september.
Jubel-resultater i mediene
Kanskje var det ikke sÄ rart at mange ble begeistret:
Rett fÞr publiseringen skrev seriens to behandlere i Aftenposten at alle deltakerne i dokumentaren hadde meldt «om betydelig tilfriskning».
Etter publiseringen, fikk denne oppsiktsvekkende tilfriskningen stor plass i flere medier, blant annet i VG og NRK.
- Jeg har aldri tidligere vĂŠrt borti behandlinger som viser at pasientene kan bli friske fra kroniske smerter, sa en av behandlerne, psykologi-professor Silje Reme, til Nettavisen i november.
Hun fortalte at hun da hadde vÊrt med pÄ Ä gi 80 behandlere rundt om i landet PRT-opplÊring. Det fikk kritikerne til Ä frykte at satsingen pÄ PRT skulle gÄ pÄ bekostning av annen smertebehandling.
NÄ toner Lars-Petter Granan kraftig ned OUS' satsing pÄ PRT.
- Det at mange hos oss fÄr PRT-behandling, det er jo ikke sant, sier han.
- Ikke vÄr skyld
IfÞlge Granan hadde PRT-behandling fÞr opptakene til dokumentaren startet i januar 2025 bare blitt gitt sporadisk, til «noen fÄ hÄndfuller» pasienter. Etter januar 2025 har det blitt flere, men fortsatt ikke mange.
- Jeg har ikke tallet, men jeg er ganske sikker pÄ at det er langt under hundre.
- Hvorfor har det vÊrt sÄ voldsomt oppstyr rundt dette, nÄr det er sÄ fÄ pasienter?
- Det mÄ du spÞrre noen andre om. Det er ikke vÄr skyld, sier avdelingslederen.
Han har heller ikke planer om en voldsom PRT-ekspansjon.
- NÄr det skrives at det er en plan om Ä bredde dette ut, lurer jeg litt pÄ hvor den planen kommer fra. Jeg ville jo tro den mÄtte komme fra meg.
For dokumentaren «Harald og sytepavene» bekrefter Granan derimot at hans egne ambisjoner var store.
Ville pÄvirke politikerne
PĂ„ et seminar i hĂžst fortalte han om en enighet med dem som laget dokumentaren, om Ă„ publisere den kort tid fĂžr valget.
«Vi hadde et hÄp om Ä pÄvirke politikerne», fortalte han da.
NĂ„ forklarer han hvorfor: At Ă„rlige kostnader til smertepasienter er godt over hundre milliarder kroner, ifĂžlge en undersĂžkelse fra 2024.
- Jeg Þnsket Ä se om politikerne kunne fÄ Þynene opp for at her er det en stor pasientgruppe som mÄ prioriteres.
- Ved hjelp av PRT, da?
- Nei. Eller ja. Det ogsÄ. Men vi har jo en mengde andre ting vi kan tilby.
- Men i dokumentaren er det kun PRT det blir fokusert pÄ?
- Det var risikoen, at man viser bare én behandlingsmodalitet, og ikke de Þvrige. Men hele hensikten er jo Ä vise at det er en mulighet til Ä fÄ til en endring hos de fleste pasientene.
- Mislyktes totalt
FramstĂžtet ble ingen suksess, med liten interesse blant politikerne.
- Vi mislyktes jo totalt pÄ det.
- Hadde dere hÄpet at noen av politikerne skulle gÄ inn for en stor satsing pÄ PRT?
- Nei, ikke pÄ PRT, men pÄ smertebehandling og Ä bygge opp avdelinger.
Granan forteller om strenge kriterier for hvilken behandling pasienter skal fÄ, og at den alltid skal tilpasses individuelt, ut fra hensynet til pasientens beste.
- Det som er viktig at folk skjÞnner, er at vi godtar ikke henvisninger til PRT. Vi godtar henvisninger for et smerteproblem som vi vurderer. Og sÄ, nÄr vi har gjort vÄr utredning, er spÞrsmÄlet om PRT er én av aktuelle behandlinger for deg som pasient.
- Gjorde et unntak
- Men disse deltakerne i dokumentaren fikk jo faktisk en henvisning til PRT. SĂ„ da gjorde dere et unntak for hvordan dere jobbet?
- Ja.
- Burde dere ikke vurdert pÄ samme mÄte, «er det PRT som er best for dem, eller burde vi heller bruke noe annet»?
Igjen blir det stille.
- Det er vel litt vanskelig Ä se det pÄ den mÄten, i og med at de var henvist med spÞrsmÄl om deltakelse i en dokumentar hvor man utelukkende skulle bruke denne behandlingsmetoden, sier han sÄ.
At det ble gjort pÄ denne mÄten, begrunner han dessuten med hensynet til folkeopplysning, og opplÊring av helsepersonell, pasienter og pÄrÞrende.
- Et medisinsk ansvar
- Men her har dere jo prioritert behovene til dokumentaren framfor det som var pasientens primĂŠrbehov, som kanskje ville tilsi en annen type behandling?
- Kanskje.
- Er det forsvarlig, sÄnn helse-etisk?
- Vi gjorde jo en klinisk vurdering, om dette kunne vÊre en aktuell behandling. Vi har jo hele tiden et medisinsk ansvar. Vi ville ikke startet behandlingen hvis vi ikke mente at dette kunne vÊre en nyttig behandling for dem, og vi ville ikke fortsatt behandlingen hvis vi ikke sÄ en hensiktsmessig utvikling.
Gjort med overlegg
Granan forklarer at denne vurderingen er noe helsepersonell mÄ gjÞre ved hver eneste konsultasjon.
- SÄ jeg tenker at medisinsk forsvarlig har det vÊrt hele veien. Men vi mÄtte gjÞre et unntak for Ä kunne lage dokumentaren. Og det unntaket er jo gjort med overlegg. Men det er jo ogsÄ for Ä fylle de andre oppgavene vi har som et sykehus, utover pasientbehandling.
- Nemlig opplÊring og sÄ videre?
- Ja, sier Granan.
Han forteller at vi nÄ sitter i det rommet hvor han i oktober 2024 sa ja til Ä gjÞre TV-opptak for en dokumentar om smertebehandling.
Granan forteller at Harald Eia var til stede, og produksjonsselskapet Dox Division. Etter mĂžtet skjedde tingene fort.
- Nei, nei, nei
I november sendte Dox ut invitasjoner via to pasientorganisasjoner. Av 70â80 interesserte, har de fortalt at de valgte ut Ă„tte, ni aktuelle pasienter.
Disse ble bedt om Ă„ sĂžke plass for PRT-behandling, via sine fastleger. I januar begynte filmingen ved smerteklinikken.
IfĂžlge Granan var OUSâ behandlere ikke involvert i utvelgelsen.
- Hvor tidlig kom deres spesialister inn i vurderinga av disse pasientene som var aktuelle? Var de inne fĂžr sĂžknaden ble sendt via fastlegen?
- Nei, nei, nei. De var inne etter at vi hadde mottatt henvisningen fra fastlegene, sÄnn at det fulgte det vanlige sporet.
Han opplyser at Ätte ble henvist pÄ denne mÄten, og at alle ble godkjent, men at to av dem etter fÞrste legekonsultasjon fikk annen oppfÞlging enn PRT, utenfor smerteklinikken, fordi de ikke fylte kriteriene for PRT.
Smerteklinikkens gjennomsnitt pÄ denne tida var at rundt halvparten av de henviste fikk avslag, ifÞlge tall fra Folkehelseinstituttet.
«Ingen sÊrskilt prioritet»
I sin redegjÞrelse til Statsforvalteren, fra januar i Är, skrev Granan at «deltakelse i dokumentaren ga ingen sÊrskilt prioritet i helsehjelpen».
- Viser ikke dette at de faktisk fikk sĂŠrskilt prioritet?
- Nei. Det vil jeg ikke si, begynner Granan. Han forklarer at OUSâ smerteklinikk er i en sĂŠrstilling som landets stĂžrste, og dermed fĂ„r mange henvisninger fra folk som ikke er lokal-pasienter.
Granan forteller at fordi smerteklinikken fÄr veldig mange flere henvisninger enn den er rustet for Ä ta imot, fÞlges prioriteringskriteriene for disse pasientene strengt.
- SĂ„ det blir feil Ă„ sammenligne disse tallene med avslagsratene.
Granan svarer slik pĂ„ hvordan OUSâ fagfolk kunne vite at deltakerne som Dox hadde valgt ut egnet seg til Ă„ fĂ„ PRT-behandling:
- De er jo henvist. Det var en rigg i forhold til hvordan henvisningene skulle gÄ, sÄ de ble jo vurdert pÄ vanlig mÄte av henvisningsteamet vÄrt. Og hvis man der fant indikasjon for det, altsÄ at de er pasienter som vi ville tatt imot til vanlig, sÄ var de vurdert som aktuelle.
- Et nytt system
NÄ er behandlerne fra Harald Eias dokumentar i gang med Ä forske pÄ PRT, for Ä finne ut hvor godt metoden egentlig virker.
Granan selv har tidligere sagt at det til nÄ er forsket lite pÄ PRT, bare én enkelt studie fra USA som er fra 2021.
- Hvorfor kjÞrte dere sÄ hardt pÄ PRT, fÞr en vet mer forskningsbasert om hvordan dette virker?
- Ăn ting er hva forskningen sier, en annen ting er hva erfaringene vĂ„re sier, og hva mulighetene er, sier han.
Selv om det ikke er forsket mye pÄ PRT, sier Granan at komponentene som PRT bestÄr av er godt kjent blant behandlerne.
- Det som er nytt, er mer at du lager et system for hvordan du skal gi denne behandlingen. Det andre nye er at vi sier til pasientene at de kan bli friske, sier smerteklinikkens leder Lars-Petter Granan.