Meglingen mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) endte i en løsning søndag. Partene er enige om ei lønnsramme på 4,4 prosent.

Lønnsoppgjøret: Dette betyr det for deg

• Industriarbeidere har i dag en gjennomsnittslønn på 637.400 kroner. Med oppgjøret gir det en lønnsvekst på 28.046 kroner og en reallønnsvekst tilvarende 7.394 kroner.
• Funksjonærer i industrien tjener i snitt 1.005.700 kroner. Det tilsvarer en lønnsøkning på 44.251 kroner og en reallønnsvekst på 11.666 kroner.
• For ansatte i varehandelen er snittlønn 690.600 kroner. Det gir en lønnsvekst på 30.386 kroner og en reallønnsvekst på 8.011 kroner.
• Statsansatte har en gjennomsnittslønn på 786.400 kroner. Det gir en lønnsvekst på 34.602 kroner og en reallønnsvekst på 9.122 kroner.
• Kommuneansatte tjener i snitt 674.300 kroner, noe som gir en lønnsøkning på 29.699 kroner og en reallønnsvekst på 7.822 kroner.
• Ansatte i helseforetakene har en snittlønn på 796.900 kroner. Det gir en lønnsvekst på 35.064 kroner og en reallønnsvekst på 9.244 kroner.

Dette er lønnsveksten for ulike grupper hvis de får 4,4 prosent som industrien har fått i dag. De andre sektorene skal nå inn i forhandlinger og om utfallet av de forhandlingene blir 4,4 prosent, er ikke på noen måte avklart.

Det er stor usikkerhet heftet til reallønnsveksten. Partene har altså lagt til grunn at prisveksten i år blir på 3,2 prosent.

Den siste oversikten over prisvekst viser imidlertid at den nå er 3,6 prosent. Fortsatt krigsuro i Midtøsten kan fort spise opp reallønnsveksten.

Ender prisveksten over 4,4 prosent, så betyr det en reallønnsnedgang, altså at prisene stiger mer enn prisene.

Norsk industri: Tøffe runder

– Det har vært tøffe runder både i forhandlingene og i meklingen, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.

Arbeidsgiverorganisasjonen har akseptert skissen fra mekleren som innebærer en ramme for lønnsveksten på 4,4 prosent.

– Dette er etter vår vurdering for høyt, men tatt i betraktning alternativet ved å ikke komme til enighet har vi likevel valgt å akseptere Riksmeklerens forslag til løsning.

– Det er nok en del bedrifter som er skuffet over at rammen har blitt så høy som dette, men det får vi nok høre utover uken, sier Solberg til pressen.

Fornøyd i LO

Fellesforbund-leder Justnes er fornøyd med at Fellesforbundet sikret gjennomslag for begge sine viktigste krav: Reallønnsvekst og forskuttering av syke-, pleie-, og foreldrepenger.

– Vårt viktigste krav har vært reallønnsvekst, altså at medlemmene våre sitter igjen med mer i lommeboken på slutten av måneden i år enn de gjorde i fjor. Det sikrer vi med dette oppgjøret. Vi har også sørget for ekstra tillegg til de lavest lønte, sier Justnes.

Forskuttering av sykepenger

Etter reallønnsvekst var forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger Fellesforbundets viktigste krav i årets forhandlinger.

Partene er enige om at arbeidsgiver i denne omgang forskutterer sykepenger i 4 måneder. Pengene de forskutterer vil de få refundert fra Nav.

Bedrifter som i dag har lokale ordninger der de forskutterer sykepenger lengre enn 4 måneder skal fortsette å gjøre dette som før.

– Dette var helt avgjørende for oss å få gjennomslag for. Vi har medlemmer som har måttet gå uker og måneder helt uten inntekt mens de venter på saksbehandling hos Nav når de blir syke. Nå sikrer vi at arbeidsgiver forskutterer disse pengene, slik at arbeidsfolk har inntekt og trygghet til å få betalt regningene sine i tide selv om de skulle bli syke, sier Justnes.

LO-leder Kine Asper Vistnes er fornøyd.

– Det går godt i industrien, og LO har vært tydelige på at det må gi rom for et solid lønnsløft i årets oppgjør. Fellesforbundet har på vegne av hele LO-felleskapet fått gjennomslag på alle de viktigste prioriteringene vi ble enige om: Reallønnsvekst, prioritering av lavtlønte og forskuttering av sykepenger, sier hun.

NHO: – For høyt

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO mener avtalen om forskuttering av sykepenger er uheldig:

– Norsk Industri valgte å akseptere Riksmeklers skisse for å forhindre storstreik i en urolig tid. Lønnsrammen er for høy. I tillegg er de sentrale kronetilleggene svært store. Det begrenser de lokale partenes forhandlingsrom og gir lite rom for lokale lønnstillegg, som svekker muligheten for å håndtere at det er stor strekk i laget mellom bedrifter og bransjer. Det er uheldig, sier han og presser regjeringen.

– Forskuttering av sykepenger er prinsipielt uheldig, fordi bedriftene ikke kan pålegges å være garantist for offentlige velferdsordninger. Forsinkelser hos Nav er regjeringens ansvar, og vi forventer at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å rydde opp slik den lover i brev av 12. april til Riksmekler.

Brevet han henviser til kom fra regjeringen etter at partene hadde bedt om bidrag.

Norsk Industri-leder Harald Solberg sier at de «ikke hadde ikke fått noen noen løsning uten brevet fra regjeringen.»

– Det er helt avgjørende for oss når bedriftene tar på seg en forskutteringsplikt på fire måneder at vi får en raskere refusjon til bedriftene. Dette går på bedriftenes likviditet. Vi er glad for at vi som parter kunne skrive det brevet sammen, og at regjeringen har svart på den måten de har gjort. Så forventer vi at det følges opp med tiltak for å sikre raskere refusjon til bedrifter.

– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent er vi i mål, sier forhandlingsleder Kjell Morten Aune.