Anne-Berit Lorentsen-Dybdal har siden i fjor jobbet med å se på hvilke systembarrierer i kommunene og det offentlige som påvirker hvilke muligheter unge som havner i utenforskap har til å komme seg ut i arbeidslivet eller skaffe seg utdannelse.

– Vi er nødt til å få langt flere unge ut i arbeid

Takket være rundt tre millioner kroner fra Troms Holding ble Lorentsen-Dybdal ansatt i en toårig prosjektstilling der hun blant annet skal se på hvilke muligheter kommunene i regionen har for å få flere unge i utenforskap ut i arbeidslivet, primært til kommunal sektor som står overfor alvorlige demografiske utfordringer fremover knyttet til tilgang på arbeidskraft.

– Et altfor høyt antall

– Det er Hålogalandsrådet som er eier av dette prosjektet som innbefatter kommunene Harstad, Kvæfjord, Ibestad, Tjeldsund, Lødingen og Evenes. I denne regionen vet vi at de sist oppdaterte tallene for 2024 viser at 640 unge mellom 15–29 år står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i disse kommunene.

– I Harstad er det 400 unge mellom 16–30 som av ulike årsaker har havnet i utenforskap. Dette er et altfor høyt antall. Vi vet mange av årsakene til hvorfor de står utenfor, men i prosjektet prøver vi å finne ut hvordan vi kan få tak i de unge, og ikke minst hvordan vi kan hjelpe disse til å både komme seg ut i arbeidslivet eller skaffe seg relevant utdannelse, sier Lorentsen-Dybdal.

Bundet av kvalifikasjonsprinsippet

Blant de flere hundre unge som har havnet i utenforskap mener hun det finnes mye flott ungdom som innehar ressurser samfunnet har sterkt bruk for.

– Noen av disse har havnet utenfor systemer som kunne fanget disse opp. Andre mangler kanskje nødvendig fagutdannelse for å komme i jobb, eller man mangler arbeidserfaring. Likevel finnes det et utall jobber både i privat og offentlig sektor der behovet er stort for arbeidskraft.

– Litt av utfordringen til kommunene er at de har vært bundet av kvalifikasjonsprinsippet og dermed hatt høye kompetansekrav, noe som har medført at de som ikke har riktige kvalifikasjoner eller arbeidserfaring, ikke får jobb. Nå er flere kommuner i gang med prosesser for å skille fagavhengige oppgaver fra faguavhengige oppgaver, for å kunne åpne dørene også for de som ikke er kvalifisert, sier Lorentsen-Dybdal og utdyper:

– Har gjort mye bra

– Vi må se på hvilke andre modeller som kan benyttes for å få ned barrierene og gjøre ting annerledes for å få flere unge ut i jobb. Her må kommunene handle nå, noe kommunene i dette konkrete prosjektet er innstilte på å bidra til. Harstad kommune har over tid gjort mye bra for denne gruppen, der en rekke instanser jobber svært godt for å nå denne målgruppen. I dette prosjektet ønsker man å finne ut hvordan instansene kan samarbeide på en mer strategisk måte for å få flere unge ut av utenforskap og i jobb eller utdanning sier hun.

– Fange oppmerksomheten

I løpet av det første året Lorentsen-Dybdal har vært i denne stillingen har hun fokusert på å få fram Best Case-eksempler som egner seg å prøve ut i kommunene som deltar i dette prosjektet.

– I løpet av høsten tar vi sikte på å prøve ut modeller som kan være aktuelle i noen kommuner. Selv om det ikke finnes noen quick fix løsninger på dette, har vi troen på at det vi gjør nå skal bidra til å fange oppmerksomheten hos gruppen unge dette gjelder, og samtidig tydeliggjøre at det finnes et reelt behov for deres ressurser i arbeidslivet, sier Lorentsen-Dybdal.