Av Tony Molund, nettdirektør, Noranett, Torbjørn Åsbakk, daglig leder, Vestall og Pål Martinussen, daglig leder, Elmea

«Uenighet om veien videre for strømnettet i nord»

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

De regionale nettselskapene Elmea, Noranett og Vestall ber nå Energidepartementet om en tydelig avklaring av hvordan Statnetts videre arbeid med strømnettet i regionen skal gjennomføres.

Siden Energidepartementet ga sin uttalelse til konseptvalgutredningen (KVU) for Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen 25. mars, har de regionale nettselskapene Elmea, Noranett og Vestall hatt tett dialog med Statnett om veien videre, men uten å komme til felles forståelse med Statnett om hvordan uttalelsen skal følges opp.

Målet har vært å følge opp departementets føringer om samarbeid om prognoser for fremtidig forbruk, kostnadsanalyser og planlegging av de neste byggetrinnene i nettutbyggingen.

– Vi har forsøkt å bli enige med Statnett om hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Det har vært dialog, men det er samtidig tydelig at vi har ulik forståelse av hva departementets uttalelse faktisk innebærer, sier daglig leder i Elmea AS, Pål Martinussen.

Enige om første byggetrinn, uenige om det videre arbeidet

Det er bred enighet om at det haster å få på plass økt nettkapasitet i regionen, og at første byggetrinn skal starte umiddelbart. Statnett skal nå gå videre med første byggetrinn, som er ny 420 kV-ledning mellom Kvandal og Kilbotn.

– Det er positivt at vi nå kommer i gang med det første tiltaket. Det har vært etterspurt i lang tid, og er nødvendig for å bedre situasjonen i nettet, sier Martinussen.

Samtidig peker nettselskapene på at de viktigste avklaringene gjenstår.

– De neste byggetrinnene og de langsiktige løsningene for regionen er det som i størst grad vil avgjøre om vi får et nett som faktisk møter behovene fremover. Her er vi fortsatt ikke enige om veien videre, sier han.

Kjernen i uenigheten er hvordan Energidepartementets uttalelse skal tolkes. Nettselskapene mener departementet har gitt klare føringer om forpliktende samarbeid om forbruksprognoser og videre planlegging, og at dette skal gjennomføres som en videreføring av arbeidet med denne KVUen.

Statnett legger på sin side til grunn at uttalelsen ikke innebærer slike føringer, og at sentrale avklaringer kan håndteres i senere prosesser.

– For oss er det klart at departementet legger til grunn at Statnett skal ha tett dialog med nettselskapene, følge forbruksutviklingen og planlegge de neste byggetrinnene. Det innebærer også at prognoser og analyser må utvikles i fellesskap, og få konsekvenser for hvilke løsninger som velges, sier daglig leder i Vestall AS, Torbjørn Åsbakk.

Ulike prognoser for vekst i strømforbruket

Nettselskapene peker på at uenigheten i stor grad handler om hvordan fremtidig forbruksvekst vurderes, og hvordan dette skal inngå i beslutningsgrunnlaget.

I mer enn ti år har nettselskaper, næringsliv og lokale og regionale myndigheter pekt på behovet for å styrke strømnettet. Samtidig står kunder i dag i kø for å få tilgang til kraft.

– Det har lenge vært tydelig at kapasiteten i nettet er for lav. Samtidig ser vi økende etterspørsel etter kraft. Resultatet er et paradoks: en region med kraftoverskudd må si nei til nye arbeidsplasser og videre utvikling fordi nettet ikke er bygget ut i takt med behovet, sier Åsbakk.

Statnett har i KVUen lagt til grunn et mer konservativt syn på forbruksutviklingen enn det regionale aktører har advart mot over tid. I Statnetts prognoser legges det opp til en reduksjon i forbruksøkningen fremover, til tross for at nettselskapene har dokumentert en økende etterspørsel etter effekt, i tillegg til en omfattende elektrifisering som er i full gang.

– Dersom vi ikke blir enige om et felles og oppdatert bilde av behovsutviklingen, risikerer vi å planlegge et nett som ikke er tilstrekkelig for regionen, sier Åsbakk.

Ber om tydelig avklaring fra statsråden

Nettselskapene understreker at situasjonen nå må avklares.

– Slik vi ser det, er det ulike tolkninger av departementets uttalelse. Enten innebærer den at Statnett kan gå videre som de selv vil, uten forpliktelser til samarbeid om forbruksprognoser, samfunnsøkonomiske analyser og videre byggetrinn i denne fasen. Eller så innebærer den at Statnett skal gjennomføre et forpliktende samarbeid med nettselskapene om dette arbeidet nå, sier daglig leder i Noranett AS, Tony Molund.

– Vi mener det siste er det eneste som er i tråd med føringene som er gitt. Derfor er vi nå avhengige av at statsråden tydeliggjør hva som faktisk forventes av Statnett i det videre arbeidet, sier Molund.

Må sikre et nett som legger til rette for vekst

Nettselskapene understreker at dette ikke er en teoretisk diskusjon, men avgjørende for utviklingen i regionen. – Vi er glade for at departementet har gitt tydelige føringer om samarbeid og videre planlegging. Men om ikke dette følges opp i praksis av Statnett så risikerer vi å få et strømnett som begrenser - i stedet for å legge til rette for vekst, verdiskaping og beredskap i regionen, sier Molund.